Arven fra kamkeramikkfolket

Norske Kveners Forbund ønsker i samarbeid med Varanger museum å vise fram noe av den unike kulturarven som er levende og tilstede i Pasvik og Sør-Varanger: Kam-keramikk, tjærebrenning, tradisjonell musikk og dans, synliggjøring av kvensk og Pasvik-finsk kultur. Vi vil gjennom arrangementet løfte frem, videreformidle og dokumentere immateriell kulturarv fra Pasvikdalen. Arrangementet finner sted under sommeråpningen av Strand museum 25.-26. juni 2016.

https://www.facebook.com/events/1017748248307000/?notif_t=plan_user_associated&notif_id=1465051611645044

Les resten av innlegget »Arven fra kamkeramikkfolket

Festekontrakter

ETTERLYSNING: Inngikk din familie festekontrakter etter 2. verdenskrig på eiendommer de hadde bodd på og drevet i lengre tid før krigen?

 

NKF – RK har grunn til å tro at en del familier i Nord-Troms og Finnmark p.g.a. nød ble tvunget til å inngå festekontrakter for å få husbanklån til å gjenreise sine nedbrente hus etter krigen. Vi er interessert i å få kontakt med og informasjon om 1) familier, som først ETTER krigen for første gang inngikk festekontrakter – og 2) på eiendommer som de faktisk hadde bebodd og/eller drevet i lengre tid FØR krigen.

Videre er vi også interessert i å få kontakt med familier som lenge, og kanskje fortsatt, nedbetaler slik gjenreisningsgjeld.

Ta kontakt: festekontrakter@kvener.no

Les resten av innlegget »Festekontrakter

Kvenene og fornorskingen

I de siste dagene har det vært flere oppslag om fornorskingen i skolen av samiske barn og unge, og om hvordan opphold på internat har bidratt til å gjøre livet vanskelig for disse.

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto (NKF/RK) er glad for at det blir satt fokus på fornorskinga. Kvenene ble i likhet med samene utsatt for en sterk fornorskingspolitikk, og mange kvener kan i dag fortelle om hvordan fornorsking og internatopphold gjennom hele skoletiden har fått store negative konsekvenser gjennom livet. Både samer og kvener har fått senskader av sine opplevelser som internatbarn. Det er hjerteskjærende, og i dag vanskelig i det hele tatt å forestille seg, at 7-åringer fra første klasse og gjennom hele grunnskolen ble tvunget til å bo på internat med strengt regime.

NKF/RK sist helg vedtok enstemmig på landsmøtet sist helg å kreve en utredning av fornorskingspolitikken og de overgrep som skjedde mot kvenene kollektivt og individuelt som et resultat av denne politikken. NKF/RK støtter tanken om at det opprettes en Sannhetskommisjon som utreder fornorskingspolitikken og dens konsekvenser for alle folkegrupper.

Menneskerettighetene må ivaretas

landsmøte-nkf-2016-foto-pål-eriksen

Uttalelse fra landsmøtet 2016:

Landsmøtet i NKF-RK er svært bekymret for virkningen av en del av forslagene til ny asylpolitikk i Norge.  Vi vil spesielt nevne forslagene til endringer når det gjelder familiegjenforening og situasjonen for enslige mindreårige.

FNs høykommisær for flyktninger har pekt på at forslagene om familiegjenforening kan bryte med menneskerettighetene, og blant annet har NHO uttalt at dette i praksis betyr minst ti års ventetid på familiegjenforening.  Vi tror også at forslaget om å gi alle de enslige mindreårige asylsøkere midlertidige opphold til de er 18 år, vil gjøre integreringen dårligere, for eksempel når det gjelder opplæring.

Med bakgrunn i det kvenske folks historie, mener NKF-RK at norsk flyktninge- og asylpolitikk må basere seg på Norges internasjonale forpliktelser, og at det dermed må legges til rette for en vellykket integrering av de som får opphold i Norge og familiene deres.

Budsjettet til kvenske formål må økes

landsmøte-nkf-2016-foto-pål-eriksen

Resolusjon fra landsmøtet 2016:

Budsjettet til kvenske formål må økes

 

Regjeringen varsler at budsjettrammen for tilskudd til kvenske formål ikke skal økes. Samtidig sier regjeringen at de vil styrke kvensk språk og sikre at antallet kvener som snakker kvensk øker. Kvensk språk er som kjent sterkt utrydningstruet.

Landsmøtet i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto kan ikke se at det er mulig å holde budsjettrammene nede samtidig som de sikrer at flere kvenske barn lærer kvensk og blir kvenskspråklige. Landsmøtet mener det er begrenset hvor lenge arbeidet for revitaliseringen av kvensk språk i stor grad skal være ubetalt dugnadsarbeid.

Regjeringen må følge opp de anbefalinger Europarådets ekspertkomite har gitt Norge i sin siste rapport på Minoritetsspråkpakten. Ekspertkomiteen ber Norge prioritere kvensk språk foran alle de andre språkene som dekkes av pakten, og implementere en handlingsplan for kvensk språk og særlig prioritere kvensk i alle utdanningsnivåer og kvensk i media.

Kvenenes rettigheter og fornorskningen

kvenersamer

NKF-RK diskuterte rettigheter, status som nasjonal minoritet og status som urfolk på landsmøtet 16.-17.4-2016. Landsmøtet kom enstemmig frem til følgende uttalelse:

NKF-RK krever en utredning av kvenenes rettigheter og fornorskningspolitikken

Det kvenske folket tilhører et opprinnelig folk på Nordkalotten sammen med tornionlaksolaiset, lantalaiset og finner (i Nord-Finland).

Kvenene er i Norge er anerkjent som en nasjonal og regional minoritet. Kvenene og tornedalingene i Sverige er også der anerkjent som en nasjonal minoritet. Kvenene er også en minoritet i Finland.

Som nasjonal minoritet har kvenene en rekke rettigheter knyttet til vårt språk, vår kultur og våre kulturminner. Likevel konstaterer vi at disse rettighetene i liten grad innfris av den norske regjering – uten at dette får noen konsekvenser. Samtidig opplever vi kvener at andre rettigheter svekkes. Mange kvener hindres fra å høste av og bruke naturen på tradisjonelt vis i sine områder. Vårt tradisjonelle fiske i sjø og elver etter anadrome fiskeslag innskrenkes stadig.

Landsmøtet i NKF-RK krever en utredning av fornorskingspolitikken og de overgrep mot kvenene kollektivt og individuelt som var en del av denne politikken. Videre oppfordrer vi til at regjeringene i Norge og Sverige fører en felles prosess rundt utredninger av assimileringspolitikkene i disse to land, og belyser våre rettigheter i våre områder basert på våre tradisjoner, vår historie, vår kultur og på gjeldende internasjonal rett.

Landsmøtet i NKF-RK krever at kvenenes rett til bruk og høsting av naturen sikres.  Vi krever at fremtiden til vårt språk og vår kultur sikres og at det tas et oppgjør med fornorskingspolitikken og bøtes på fornorskingspolitikkens skadevirkninger. Vi krever at våre kulturminner sikres slik at vi kan føre dem videre til nye generasjoner.

Landsmøtet ber forbundsstyret jobbe videre med rettighetssaken og for å fremme vårt folks status med utgangspunkt i vår felles historie sammen med tornedalingene og kvenene i Sverige og Finland, blant annet med utgangspunkt i de politiske definisjonene av begrepene nasjonal minoritet og urfolk.

Nytt forbundsstyre

13010882_1272232632806050_4596819553315267988_n

Det nye forbundsstyet

Hilja Huru fortsetter som leder av Norske Kveners Forbund. Med seg i det nye forbundsstyret har hun  Trygg Jakola som nestleder og styremedlemmer Nora Ollila, Oddvar Ørnebakk, Beate Wilhelmsen, Liss Beth Gjertsen Nyby og Evy Basso. Varamedlemmene er Rolf Wilhelmsen, Alf Steinar Børresen, Olaf Bjarne Andersen (ikke på bildet), Grete Alise Monsen og Anne Gerd Jonassen.

 

Landsmøtet 2016 er i gang

 

Hilja Huru åpnet Norske Kveners Forbunds landsmøte i Alta i dag.

Landsmøtet 2016 er i gang i Alta. Leder Hilja Huru åpnet møtet med å tale til forsamlingen. Talen ble fulgt opp med et kulturinnslag med kantele og sang som tok oss med på en musikalsk kvensk reise. Vi ble hilset av våre samarbeidspartnere STR-T, Språkrådet og Kvenlandsforbundet Sverige. Helgen fortsetter med gode debatter og en innholdsrik saksliste.

Kulturinnslag

Kulturinnslag

Sankthansbål i Repokoski

IMG_8911

Illustrasjonsfoto. Foto: Pål Vegard Eriksen

Sametinget har gitt 100 000,- til restaurering av det de karakteriserer som et kvensk kulturminne fra 1772. Pengene strekker imidlertid ikke til, og etter flere avslag fra kulturminnefondet truer eierne nå med å sette fyr på Porsangers kanskje eldste bygning, skriver avisa Ságat.

Les resten av innlegget »Sankthansbål i Repokoski

Nasjonale minoriteter utelatt i stortingsmelding nr. 19

I mars i år la regjeringen fram Stortingsmelding nr. 19 (2015 – 2016) Tid for lek og læring som handler om å få et bedre innhold i barnehagen. De nasjonale minoritetene er imidlertid utelatt.

Les resten av innlegget »Nasjonale minoriteter utelatt i stortingsmelding nr. 19