Ruijan kvääniliitto – Norske kveners forbund har gitt innspill til regional planstrategi for Troms og Finnmark. Vi er glade for å få oppleve at kvenske interesser nå er i ferd med å bli en naturlig del av de overordnede planene som legges i samfunnet. Våre liv og vårt virke har alltid vært en viktig del av det norske samfunnet og det må være en målsetning at dette synliggjøres bedre ved at kvensk næring, språk og kultur får sin naturlige plass i planverk over hele landet.
Les hele innspillet:
Høringsuttalelse «Regional planstrategi»
Vi er glade for å se at kvenske forhold er belyst i kunnskapsgrunnlaget; DET STORE BILDET – OPPALAŠGOVVA – KONHAISKUVA. Vi forstår at dokumentet ikke kan ta for seg alle forhold og aspekter. På noen områder mener vi likevel det kvenske skulle vært bedre belyst. At kvenske perspektiver mangler under problemstillinger hvor det ville vært helt naturlig, viser at kvener, som nasjonal minoritet, ikke har fått det nødvendige fokuset fra majoritetssamfunnet for å sikre og styrke vår stilling i samfunnet. En enda bedre integrering av kvenene i fylkeskommunens strategier og planer er viktig i arbeidet for et bærekraftig og vitalt kvensk samfunnsliv.
Kunnskapsgrunnlaget viser at vi, av sammensatte politiske og strukturelle grunner, har fått et litt dårligere utgangspunkt for et liv med god helse, utdanning, arbeid og økonomi enn øvrig befolkning. Da er det ekstra viktig at alle fylkeskommunens strategier og planer har som mål å ivareta kvensk språk, kultur og samfunnsliv.
Vi har i våre innspill ikke tatt for oss alt som berører det kvenske, men har fokusert på utfordringer knyttet til de kvenske tradisjonsnæringene og kulturen som bærer det kvenske språket og kulturen. Vi peker også på potensialet for videreutvikling av kvenske kulturnæringer og styrking av infrastruktur for kvensk arbeidsliv, bosetning og levesett og som sikrer kvensk identitet, språk og kultur. Samlet håper vi at situasjonsbeskrivelsen og innspill til planstrategien skal kunne bidra til et planverk som hindrer utenforskap og sikrer like vilkår og god livskvalitet for kvensk bosetning.
Situasjonsbeskrivelse kvenske forhold:
For kvenene utgjør Troms og Finnmark hoveddelen av vårt tradisjonelle bosetningsområde i Norge. Troms og Finnmark fylke har derfor en særskilt anledning til, og et ansvar for, å sikre ivaretakelsen av et levende kvensk språk og en levende kvensk kultur i Norge.
Det er et stort behov for å styrke infrastruktur for kommunikasjon og fremkommelighet som kan bidra til å trygge og styrke grunnlaget for kvensk bosetning og næringsliv. I grunnleggende infrastruktur bør en også ta for seg institusjoner og tilbud til barn og unge. I de kvenske bygdene opplever vi å bli særlig hardt rammet ved sentralisering av skole og barnehagetilbud. Kvenske barn og familier opplever da i realiteten at språkundervisningen blir borte, eller vi kommer til et nytt miljø hvor vi opplever at det kvenske språket ikke er integrert i skolehverdagen og derfor ikke er like relevant for skolen og de øvrige elevene. Dette oppleves stigmatiserende og fører gjerne til at språket velges bort for å «passe bedre inn». Våre kvenske barn blir i tillegg nødt til å pendle mange timer hver dag til og fra skoletilbudet og må transporteres den samme turen på ettermiddagen for å få delta på organiserte kultur og idrettstilbud. Den demografiske utviklingen bidrar til å true kvensk språk og kultur i vid forstand og gjør det vanskelig for samfunnet å ivareta kvenske barns rettigheter og sikre like vilkår og god livskvalitet for kvenske barn og deres familier og lokalsamfunn.
En viktig arena for å hindre utenforskap for kvener er språksentrene. De tilfører kompetansearbeidsplasser, skaper stolthet over det kvenske og demper konflikter og øker bolyst, samtidig hever de kvensk språklig og kulturell kompetanse i befolkningen. Planer og strategier må tilpasses styrking og øking av antallet kvenske språksenter.
Næring, kompetanse, verdiskapning og naturressurser
Selv om byer og større tettsteder er viktige, spesielt for å sikre et godt tjenestetilbud, vil disse mindre sentrene alltid «tape» for større byer. Det er derfor viktig å bygge opp om bosetning og næringsutnyttelse i omlandet rundt de mindre sentrene for å sikre bærekraft og kontinuitet i samfunnet.
Det Nordnorske uttrykket «Fiskerbonden» er beskrivende for det kvenske kombinasjonsbruket som klarer å nyttegjøre seg av fylkets rike ressurser. Biologisk mangfold og bærekraftige økosystemer i forening med kvensk språk og kultur har i generasjoner gitt stedstilhørighet. Landbruk, Jordbruk og/eller fiske kombineres i dag med inntekt fra andre næringer og gir en stabil inntekt som bidrar til å sikre bosetning. For å sikre like levekår og god livskvalitet i kvenske områder er det viktig at regionale strategier og tiltak legger til rette for, og ikke «ødelegger» for, den tradisjonelle kvenske kombinasjonsnæringen som utnytter naturressurser som ellers ville ligge brakk.
Et bærekraftig reiseliv i Troms og Finnmark må ta hensyn til kvenske tradisjonsnæringer og til kvensk språk og kulturs egenverdi. Vi opplever en positiv øking i turistnæringen og med dette dukker det også opp noen utfordringer. En voksende turistnæring gir et økt press på dyrkede jordbruksområder og på beiteområder for dyrene våre.
I kvensk primærnæring opplever vi at vern av kvensk kulturlandskap, skog, vann og sjø hindrer og vanskeliggjør den tradisjonelle bruken av områdene til beite, sanking, hogst og fiske. Verneplaner og reguleringer i kvenske leveområder må ta tilstrekkelig hensyn til kvensk kunnskap og bruksbehov.
Oppdrettsindustrien er en arealkrevende næring. For å hindre opphoping av de store mengdene biologisk avfall som naturlig følger av fiskeoppdrett, er anleggene avhengig av gunstige strømforhold i sjøen. Sykdom, lus og medisin og impregneringsstoffer er noen av tilleggsutfordringene som følger av oppdrettsnæringen. De mest gunstige områdene for oppdrettsfisk ligger naturligvis der det også er gunstig for villfisken å være. Plassering av anlegg ved gyteområder for lokale fiskestammer, kjemisk og biologisk forurensing til fiskeområdene i fjorder og til lokale lakse- og ørretstammer er kjente problemstillinger som skaper konflikter. Kvenske fjordfiskere opplever å få mindre og mindre areal hvor de kan leve av sin tradisjonsnæring. Økt oppdrett kan true selve livsgrunnlaget for kvensk bosetning, næring og kvensk kultur og språk. I regionale arealplaner og strategier for oppdrett og fiskeri må kvenske tradisjoner og næringer gis et ekstra fokus og vern for å sikre overlevelsen for kvenske fiskerisamfunn.
Helse, livskvalitet og velstand
Folkehelseundersøkelsen viser til funn om at en vesentlig høyere andel samer har opplevd diskriminering enn kvener. Diskriminering må tas på alvor. I NKF-RK er vi bekymret for en økning av diskrimineringssaker også blant kvener. Oftere og oftere opplever vi at kvener utsettes for hets og utestenging. Diskriminering kan skje på alle felt og det er derfor viktig å alltid ha med seg i plan- og strategiarbeid.
Manglende opplevelse av god egenhelse blant kvener må tas inn i planer for kartlegging og bedring av situasjonen på flere plan. Som tannhelse, psykisk helse og allmenn helse. I utarbeidelsen av helseplaner må det innhentes kvensk og samisk språk- og kulturkompetanse.
Utdanning
Utdanning er et viktig virkemiddel for å forebygge utenforskap i samfunnet. Den sterke fellesskapsfølelsen og tilknytningen kvener føler til sine hjemkommuner gjør at det i planer må legges særskilt til rette for å styrke kvenske lokalsamfunn og gjøre de robuste slik at kvener fortsatt kan leve i sine hjemkommuner. Tilhørighetsfølelsen må styrkes og utnyttes til å sikre kontinuitet i bosetningen ved at flere kvenske ungdommer får muligheten til å ta deler av sin utdanning i hjemkommunen. Desentralisert videre- og etterutdanning av voksne kan også bidra til å hindre utenforskap og god livskvalitet i hjemkommunen.
Kvensk kultur og identitet
Den kvenske befolkningen lever i spennet mellom tradisjon og modernitet, og lever et mangfoldig liv i både bygd og by. Det kommer til uttrykk både i språket, i kunsten og kulturen. Et allsidig kulturliv vil styrke kvensk samhørighet og identitet. Det bidrar til å øke kunnskap og forståelse for mangfoldet i nord, og kunnskapen om at Norge består av flere folkegrupper. Det globale fokuset på klima og miljø har også gjort den bærekraftige kvenske kulturen og levesettet mer relevant. I en digitalisert og globalisert verden har kvenske kulturuttrykk et stort potensial som eksportvare, likeledes som det har potensiale til å tiltrekke seg et interessert publikum til regionen og landet for øvrig. Kvensk kultur er både en kulturressurs og en næringsressurs. Kvensk samarbeid på tvers av landegrenser i nord har økt gjenom de senere årene. Troms og Finnmark fylkeskommune har en særskilt nasjonal oppgave med fordeling av midler til styrking av kvensk språk og kultur. Fylkeskommunen bør også ha planer om hvordan man kan styrke samarbeid utover de nasjonale grensene.
Kvensk språk, som norsk og samisk, er beskyttet som språklige og kulturelle uttrykk etter språklovens regler. Det er stort behov for å øke innsatsen for vern og utvikling av kvensk språk. Retten til å lære, bruke og utvikle sitt arvespråk er en grunnleggende menneskerettighet som ennå ikke er oppfylt for mange kvener i denne regionen. Det er en utfordring å få rekruttert nok kvenskspråklig kompetanse i barnehage- og undervisningssektoren og det er et stort behov for utvikling av et felles kunnskapsgrunnlag omkring kvenske forhold, der også tradisjonell kunnskap inngår som forutsetning for planlegging og ressursforvaltning.
Kvensk og norskfinsk er to benevnelser som brukes om den samme folkegruppen, og er en av fem nasjonale minoriteter i Norge. Begrepet norskfinner blir ofte forvekslet med grupper av nyere finsk innvandring. Kunnskapen rundt dette må økes og formidles tydeligere for å hindre sammenblandinger som er egnet til å skape konflikter i kvenske miljøer og mellom kvener – norskfinner og andre grupper i samfunnet.
Kulturminner
Den kvenske betydningen for samfunnsutviklingen i nordområdet er blitt marginalisert gjennom politikk og når den offisielle historien i Norge ble skrevet i kjølvannet av fornorskningen. Brenningen under 2. verdenskrig førte til utslettelse av store deler av den materielle kvenske kulturarven fra tiden før 1945. Disse forholdene preger naturligvis kunnskapsgrunnlaget som benyttes i negativ retning for oss kvener. I kommuner med betydelige spor etter kvensk språk og kultur over hele Troms og Finnmark har kvener satt sine spor gjennom byggeskikk, båtbygging, håndverk, tjæremiler, fiskerier, jordbruk, kvenske stedsnavn og gjennom sitt levesett og språk. På tross av dette har kvenske kulturminner og kulturmiljø i stor grad blitt oversett eller feilregistrert i disse områdene. I det kommende planarbeidet må det lages konkrete planer for å dokumentere og synliggjøre den kvenske kulturen som i mange områder har fått for lite fokus, er blitt feilregistrert eller oversett. Vi ønsker økt fokus på den kvenske kulturen, i planverkets handlingsprogram må det bli økt fokus bl.a. ved rekruttering til kvensk tradisjonshåndverk og kulturarbeid slik at kunnskapen som behøves for i framtiden å ta vare på kvenenes historie og kultur, ivaretas og utvikles. Dette vil kunne generere arbeidsplasser samtidig med at den kvenske kulturarven synliggjøres på en balansert og veldokumentert måte. Det må i tillegg legges inn i planer at skilting på kvensk skal være en selvfølge i hele fylket; i offentlige bygg, i det offentlige rom og langs veier og i kart. Kvenske ord, uttrykk og stedsnavn må fremmes i alle mulige henseender og på alle arenaer. For å få økt synlighet og relevans for kvensk språk, kultur og levesett i samfunnet vi lever i. Må vilje, forståelse og kunnskap styrkes. I planer og strategier må det skapes arenaer som arbeider for å skape dialog og felles kunnskapsgrunnlag på nasjonalt, regionalt og lokalt plan.
Religion og kultur
Nord Hålogaland bispedømmeråd har fått oppgaven med å legge til rette for kvensk kirkeliv i hele landet. Siden Troms og Finnmark fylkeskommune har fått en nasjonal oppgave med å forvalte tilskudd til kvensk språk og kultur er det viktig at kunnskapen i fylket om det religiøse aspektet hos den kvenske befolkningen økes. Videre er det viktig at fylkeskommunale planer støtter tiltak som bidrar til å styrke dialog og medvirkning mellom ulike trossamfunn, folkegrupper og storsamfunn.
Innspill til Regional planstrategi:
At planstrategien Se nord –Geahča davás – Katto pohjaisheen inkluderer kvensk og samisk språk, kultur og samfunnsliv i de langsiktige utviklingsmålene er både riktig og viktig. Vi er glad for å se at det kvenske har fått en så positiv plass i de overordnede målene. Videre følger noen utdypende kommentarer til planstrategien:
Klimaomstilling
Omstilling til klimavennlige løsninger er særs viktig. I fylkeskommunens planer og strategier håper vi at også de kvenske tradisjonsnæringene, jordbruk og fiske, får sin naturlige plass. Gode og treffende tiltak må på plass for at også den kvenske småbrukeren, kystfiskeren og bonden på en bærekraftig måte skal kunne omstille seg. Vi ønsker oss en klimaomstilling som drar nytte av tradisjonskunnskapen vår, gir mindre aktører muligheten til å omstille seg der de må og som dermed sikrer klimaet, kulturen og identiteten vår her nord.
Utjevning av sosiale ulikheter og redusert utenforskap
Det er viktig å sikre lik tilgjengelighet til helsetjenester, utdanning, kultur og samfunnsliv. I arbeidet med ny regional plan for like levevilkår og god livskvalitet er det behov for at det skal utarbeides et eget handlingsprogram for kvensk språk, kultur og samfunnsliv. Troms fylkeskommunens Handlingsplan for kvensk språk og kultur i Troms gikk ut i 2020 og det samme gjorde Finnmark fylkeskommunes Strategier for arbeidet med kvenske/norskfinske forhold i Finnmark. Et slikt handlingsprogram må utarbeides i samarbeid med det kvenske samfunnet (institusjoner, organisasjoner osv.).
Stedsutvikling
Den nye regionale planen for kultur bør ikke bare løfte frem kvensk språk og kultur i snever forstand, men også ha som mål å styrke det kvenske nærings- og samfunnslivet generelt. En regional bibliotekplan bør også ha som mål å styrke det kvenske og samiske. Det behøves planer for tilrettelegging for kvensk litteratur i alle offentlige bibliotek. Ethvert bibliotek må ha en kvensk avdeling og kvensk satsning hvor de låner ut kvenske bøker, tegneserier, spill og filmer. I planer må det støttes opp om å inkludere kvensk litteratur i innkjøpsordningen for bibliotek.
Vi bistår gjerne med tilbakemeldinger i arbeidet med begge planer.
Videreføring av gamle planer
Om fylkeskommunen består, som en enhet, mener vi det bør gjøres enkelte justeringer i Regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark, Regional plan for landbruk i Troms og Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk i Troms.
I en revidering av Regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark må det lages konkrete strategier for å dokumentere og synliggjøre kvenske kulturminner og kulturmiljø. Både Regional plan for landbruk i Troms og Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk i Troms mangler kvenske perspektiver, utfordringer og målsetninger. Begge fagområdene er særs viktige for den kvenske kulturen og identiteten, og er to felt, som fra et kvensk perspektiv, av og til er i konflikt med hverandre.
Kystplaner og -prosjekter
NKF-RK ser i økende grad utfordringer for den kvenske kystfiskeren. En tradisjonsnæring, og med den et rikt og uerstattelig språk og kunnskapsgrunnlag, er i ferd med å gå tapt til fordel for annen hav- og kystbruk. Kompetanse på kvensk kultur og næring må tas med når planer om bruk av sjøarealer skal lages, slik vil man kunne forhindre unødvendige arealkonflikter og samtidig bidra til å trygge kvensk språk og kultur.
Det er positivt å se at fylkeskommunen i økende grad tar med kvenske perspektiver i sitt eget planarbeid.