I vår høringsuttalelse på forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven, argumenterer Ruijan kvääniliitto – Norske kveners forbund for at den nye opplæringsloven må gi alle kvenske elever i både grunnskole og videregående skole over hele landet rett til kvensk undervisning. Dette er en forutsetning for at det kvenske språket skal overleve, og for at norske myndigheter skal etterleve sine internasjonale forpliktelser.
Les hele høringsuttalelsen fra Ruijan kvääniliitto under.
Trykk her for å komme til departementets forslag og andre opplysninger om høringen.
Kvensk språk har etter en lang fornorskings- og assimileringspolitikk svekkede språkarenaer og svak rekruttering til høyere utdanning. Strukturell undertrykking i form av fornorskings- og assimileringspolitikk har blitt slått fast i flere fora. Sannhets- og forsoningskommisjonen vil frem til 2023 granske politikken og urett begått mot kvener, samer og skogfinner. I kraft av sitt mandat skal kommisjonen se på politikken helt frem til i dag.
Skolepolitikken er sentral. Ikke bare var skolen et viktig instrument for fornorskingen og strukturell undertrykking av det kvenske språket. Men en stor del av oppgjøret etter fornorskingspolitikken og styrking av det kvenske språket må gjøres i skolen og i skolepolitikken. Utdanningspolitikk med grunnskolen og den videregående skole er dermed viktige ledd i en helhetlig språkpolitikk og er viktige ledd i minoritetsspråkpolitikken.
Ifølge den nye språklovens §1 bokstav c), har myndighetene ansvar for å verne og fremme blant annet det kvenske språket. Det vil vi ikke si at Kunnskapsdepartementet tar til orde for i sitt forslag til ny opplæringslov. Vi mener derimot at forslaget til ny opplæringslov er med på å svekke språket ytterlige. Uten god integrering av kvensk i skolen står det kvenske folket igjen sjanseløse til å kunne revitalisere eget språk og egen kultur.
Som dere skriver i høringsnotatet, er kvensk i dag i en kritisk situasjon. ELDIA-prosjektet, et forskningsprosjekt om europeiske minoritetsspråk, har ført opp kvensk som et av de aller mest truede språkene i Europa. Allerede i deres vurdering fra 2013 kommer det frem at dersom ikke betydelige tiltak settes inn nå, vil kvensk språk dø ut innen kort tid. ELDIA-prosjektets funn viser at det haster å sette inn omfattende og effektive tiltak hvis vi skal hindre det kvenske språket fra å dø ut. Vi mener ikke at tiltakene Kunnskapsdepartementet legger fram i forslaget til ny opplæringslov er i nærheten av tilstrekkelig effektive for å berge det kvenske språket.
I arbeidet med den nye opplæringsloven ba Kunnskapsdepartementet om en vurdering fra Utdanningsdirektoratet der de skulle se på mulige konsekvenser av endringer i rettighetene til opplæring i kvensk. I departementets forslag til ny lov har dere valgt å se bort i fra anbefalingen fra Utdanningsdirektoratet, der de konkluderer med at en løsning der individuell rett til opplæring i kvensk over hele landet vil ha størst muligheter for positive konsekvenser, til tross for lærermangelen.
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto vil også påpeke at kvener har status som en nasjonal minoritet, og ikke som en regional minoritet kun tilknyttet Troms og Finnmark. I det må det ligge at retten til opplæring i kvensk også må være nasjonal.
Det er ikke bare Kunnskapsdepartementets eget direktorat som har anbefalt en utvidelse av retten til opplæring i kvensk til å gjelde hele landet. Som dere også selv viser til, anbefaler Europarådet at Norge skal «tilby undervisning og læringsmuligheter i og på kvensk i skolen på en bredere og mer systematisk måte, inkludert utenfor de tradisjonelle geografiske områdene for å ta hensyn til trender med flytting til bysentre». Det er også verdt å nevne at mange av kvenene som bor utenfor Troms og Finnmark er etterkommere etter de tvangsevakuerte høsten 1944. En del av de tvangsevakuerte returnerte aldri til Troms og Finnmark, og denne gruppa kommer altså i tillegg til de som flytter sørover og inn mot byer i tråd med de overordnede trekkene i innenlands flytting.
Dere viser gjentatte ganger til lærermangelen for å begrunne at dere ikke foreslår en utvidelse av retten til kvenskopplæring til å gjelde kvenske elever i hele landet. Så lenge dere legger begrensninger på hvor i landet elevene skal ha mulighet til å lære språket, kan vi ikke se at dette kan få noen positiv effekt på rekrutteringen av studenter til høyere utdanning innen kvensk generelt eller til lærerutdanningen med kvensk i fagkretsen. I høringsnotatet deres leser vi begrunnelsen «[d]epartementet mener likevel at det er risikabelt å satse på en slik selvforsterkende effekt og understreker at effekten ikke vil komme umiddelbart.» (side. 249) Vi stiller da spørsmålet; hvordan kan dere tillate dere å ikke ta denne «risikoen» når dere vet hvor presserende situasjonen er for det kvenske språket? Dere skriver også at det vil ta tid før effekten vil komme. Dette forteller oss bare at vi ikke har tid til å vente med å utvide retten og at den skulle vært utvidet for mange år siden.
Vi vil også understreke muligheten for alternative undervisningsformer, for eksempel fjernundervisning dersom det ikke er mulig å skaffe lærer som kan undervise i kvensk lokalt. Departementet har også selv påpekt den muligheten, jfr pkt 28.6.3. Det virker derfor underlig at departementet ikke har tatt hensyn til dette i vurderinga av at retten skal gjelde hele landet.
Departementet bruker mangelen på kvenskkyndige lærere også som argument for at retten til kvenskopplæring ikke skal gjelde i videregående skole, og ser bort ifra at denne retten må på plass for å ha en sjanse til å øke rekrutteringen av studenter som snakker kvensk til lærerutdanningene. Dere skriver at «[e]n utvidelse av retten til opplæring i kvensk eller finsk til den videregående opplæringen bør heller vurderes på sikt dersom tilgangen på lærerkompetanse i kvensk eller finsk bedres.» (side 250). Det ser ut til at dere venter at lærermangelen skal løse seg av seg selv. Vi mener derimot at kvenskopplæringen må inn som en rett for elever også i den videregående skolen hvis vi på sikt skal lykkes med å løse lærermangelen.
Vi er glade på de samiske elevenes vegne for at departementet i deres tilfelle ikke tillater seg å bruke lærermangelen som argument for å begrense elevenes rettigheter. Her argumenterer dere med at «[s]tatlige myndigheter har ansvaret for å sikre at hensynet til samer som urfolk blir ivaretatt, og bevaring og styrking av de samiske språkene er av stor betydning for å verne om og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Store deler av den samiske befolkningen bor utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Samtidig er de samiske språkene i en sårbar situasjon.» (side 240) Nøyaktig det samme gjelder for det kvenske språket. Forskjellen ligger i at kvenene har status som nasjonal minoritet og samene som urfolk. Statusen som nasjonal minoritet er ment å brukes for å løfte gruppen fram, ikke for å argumentere for færre og dårligere rettigheter enn grupper med en annen status.
Vi minner igjen om at Norge har forpliktet seg til vern av kvensk språk gjennom både Minoritetsspråkpakten og Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, og at dette er internasjonale forpliktelser Norge skal etterleve. Utkast til opplæringsloven slik den foreligger kommer på kant med disse forpliktelsene. Vi tillater oss derfor å minne spesifikt om noen av forpliktelsene som ligger i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter samt Minoritetsspråkpakten.
Spesifikt vil vi i Europarådets rammekonvensjon minne om:
- Artikkel 5.1: «Partene forplikter seg til å fremme de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, det vil si deres religion, språk, tradisjoner og kulturarv.» Mulighet for språkopplæring i skolen anser vi som avgjørende for at kvener kan bevare vårt språk.
- Artikkel 14 er åpenbart også av relevans, og vår erfaring er at det er stor etterspørsel og behov for språkopplæring, både i områder som tradisjonelt er bebodd av kvener og i områder kvener har flytta til eller blitt tvangsevakuert til under krigen, og hvor det bor et betydelig antall kvener i dag.
Når det gjelder Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk vil vi særlig minne om følgende:
- Artikkel 7, 1 c, f og g: «Med hensyn til regions- eller minoritets-språk, innenfor de territorier hvor slike språk brukes og i samsvar med hvert språks situasjon, skal partene basere sin politikk, lovgivning og praksis på følgende mål og prinsipper: behov for besluttsom handling for å fremme regions- eller minoritets-språk for å verne dem; fremskaffelse av egnede former og midler for undervisning og studier av regions- eller minoritets-språk på alle passende nivåer; fremskaffelse av muligheter som setter de som ikke snakker et regions- eller minoritets-språk og som bor i området hvor det brukes, i stand til å lære det dersom de ønsker det;»
- Hele artikkel 8 om utdannelse, og særlig punkt a, b og c.
For at det kvenske språket skal ha forutsetninger for å overleve, og at norske myndigheter skal etterleve sine internasjonale forpliktelser, må den nye opplæringsloven gi alle kvenske elever i både grunnskole og videregående skole over hele landet rett til kvensk undervisning.