Under åpningen av kunstutstillingen KAMPPAILU/FIGHT av Young Arctic Artists i Alta 23. oktober 2021 holdt leder i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kai Petter Johansen denne talen.
Tervetuolemaa. Unge arktiske kunstnere og utstillingen, reiser langs våre felles kulturelle og språklige veier, på tvers av landegrenser i arktis, Rovaniemista – Alatihoon. For meg er det fint se at kvensk språk, kultur og kvensk perspektiv er sentralt i kunstutstillingen og at dere unge arktiske artister har valgt å vise utstillingen frem her i Alta.
I Alta var det en tid så mange kvensktalende innbyggere at det var nødvendig for nye tilflyttere å lære seg kvensk for å kunne kommunisere med befolkningen her. I Alta som flere andre steder, har mye av det kvenske språket blitt borte fra dagligtalen, men det er fortsatt språkbrukere her, og det gjøres et stort revitaliseringsarbeid av enkeltpersoner, den lokale kvenforeningen, museet og arktisk universitet som alle er opptatt av å fremme kvenske perspektiver I Alta – Alatiossa.
Den samme verden kan se annerledes ut og rommet vi står i, oppfattes forskjellig av oss som er her.
Jeg blir minnet på at vi kvener faktisk er en arktisk minoritet. Og det glemmer vi kanskje av og til.
For oss er jo det normalen og det vi kjenner til, men sett utenfra, er vi for mange en ukjent minoritet i et ukjent område av verden, og våre behov og perspektiver kan virke meningsløse eller abstrakte for alle de menneskene som aldri har levd som minoritet i Arktis. Det kan være vanskelig å beskrive noe for en som aldri har sett eller opplevd det vi beskriver, og derfor må vi skape bilder.
Onsdag forsøkte Katriina via telefon å forklare meg utfordringer med monteringen av kunstverk jeg aldri hadde sett, i et rom jeg aldri hadde vært i. De forskjellige delene av kunstverket måtte beskrives med lignende ting jeg kjenner til, bare for at jeg skulle forstå utfordringen, men jeg kunne fortsatt bare forestille meg hvordan hele bildet så ut.
Nå når jeg er i rommet kan jeg se noe helt annet enn jeg hadde forestilt meg, men blir ikke kvitt bildet av en triangelformet blyant. Det tar tid å bygge ned fordommer.
Kunst har evne til å formidle gjennom sanseinntrykk, opplevelse og tilstedeværelse. På en måte som kan gi hver av oss mulighet til å oppleve hvordan verden kan se ut for en med kvensk språk og kultur.
Å oppleve det er en måte for oss å forstå at rommet ser litt forskjellig ut for alle.
Kiitos!