Kvenske ansikter og kvenske stemmer, landskapet og kvenske tradisjoner som strekker seg tilbake til uminnelige tider, danner bakteppet for en nyttårstale som ser tilbake på et år preget av sannhets- og forsoningskommisjonen. Leder Hilja Huru trekker også frem noen konkrete punkter som hun ber regjeringen tak i som en del av prosessen med å gjøre opp for fornorskningspolitikken mot kvenene. Årets nyttårstale har tatt utgangspunkt i et sterkt dikt av Agnes Eriksen om hennes opplevelser av å komme på internat som syvåring. Diktet i sin helhet ligger HER.
Uuenvuuen saarna 2019 – Ruijan kveeniliiton johtaaja: Hilja Huru.
Kvensk nyttårstale 2019 – med Hilja Huru, leder i Norske Kveners Forbund.
Filmen er spilt inn på Tuomainengården, tilhørende Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, i Vadsø/Vesisaari av NRK Finnmark.
Musikk er «Stjerneløftet», tekst av Ellisif Wessel, melodi, arrangement og fremføresle ved Trygve Beddari, til bilder av Åsne Kummeneje Mellem fra kunstprosjektet «Kven er Kven?»
Oversetting til kvensk og hjelp med uttale: Helge Alfred Huru og Katriina Pedersen. Språkvask av Kainun institutti – Kvensk institutt.
Kjære kvener og norskfinner!
Som barn hadde jeg et speil.
Når jeg så i speilet, så jeg
hva folket syslet med.
Mitt eget bilde gjenspeiltes og også familiens,
bestemødrene og bestefedrene gjenspeiltes.
Som ramme var hele folkets røtter.
En ny dag grydde:
søndag,
helligdag.
Om morgenen snakket jeg ennå vårt språk,
om kvelden ikke lenger.
Jeg var kommet på internat.
Jeg var kommet på skole.
Speilet ble knust,
lyset ble slukket,
revet ut av folkets favn.
Jeg fikk et nytt speil.
Et fremmed folk så ut av det.
En fremmed sang hørtes derfra
Uten ansikt og uten stemme
leter jeg fortsatt.
(Fra: Kasvottoman kansan lapsi – Barn av et ansiktsløst folk av Agnes Eriksen. Oversetting ved Irene Andreassen)
I dette diktet beskriver Agnes Eriksen sin opplevelse av å bli sendt på internat som syvåring – som en liten brikke i fornorskingspolitikken. Året som har gått har blitt preget av Sannhets- og forsoningskommisjonen. Norske Kveners Forbund har sammen med Sametinget og andre jobbet mot et felles mål. Det kvenske og det samiske folket skal sammen få frem sannheten og gå stegene mot forsoning.
I åpne møter har sterke historier og kloke tanker fra kvener over hele landet bidratt til et godt mandat. En gjennomgående beskjed har vært: «Fornorskingspolitikken mot kvenene er ikke over!».Vi opplever ennå at kvenske stemmer ikke blir hørt og ansikter ikke blir sett. Det finnes fremdeles mekanismer som gjør at vi føler slik. Vi må sette ord på skuffelsene og vår sorg over det som har gått tapt.
Årets største skuffelse er at Kulturminneloven ikke ble endret slik at kvenske kulturminner fra før 1917 ble automatisk fredet. Men vi skal huske at Sametinget, Troms og Finnmark fylke, kommuner med flere støtter vårt krav og arbeidet fortsetter.
FN og Europarådet er bekymret for kvenenes situasjon, særlig for mangelen på TV og radio på kvensk språk. De sier at alle beslutninger skal gjøres i nær konsultasjon med det kvenske folket. Jeg vil be regjeringen om å følge opp disse anbefalingene. Det er en nødvendig del av å sette endelig punktum for fornorskingspolitikken mot kvenene.
Og en god dialog er en forutsetning for gode tiltak. Et eksempel til etterfølgelse er Porsanger kommune med satsing på kvensk i barnehagen i samarbeid med Kvensk institutt og lokale kvenforeninger. I august åpnet den aller første kvenske barnehageavdelingen i Lakselv som rett før jul fikk kongelig oppmerksomhet med besøk av Kronprinsen.
Med tre nye kvenske språksentre som nå etableres i Kvænangen, Porsanger og Vadsø, står kvensk språk stadig sterkere. Kvenenes nasjonale teater begynner å ta form og et gjennombrudd i 2018 er at Kvenmuseet har fått midler til å kunne bli et moderne museum for formidling av vår historie.
Diktet til Agnes Eriksen heter Barn av et ansiktsløst folk. Det ble ført en politikk hvor det kvenske folket mistet sitt eget speilbilde og sin stemme. Men «det tause folket» bryter tausheten, de kvenske stemmene er sterke og de kvenske ansiktene kan ikke gjemmes. De er synlige i barnehagene, i skolene, i media, i sosiale medier, på teaterscenen, i kunsten – og i landskapet som er vårt hjerte nærmest, der fjellene, viddene, havet, skogene, vind, is, bølger og kulde danner rammen for kvenske liv i uminnelige tider med respekt for naturen og der også vårt hjertes språk lever.
Men det er stadig et sterkere press mot kvenenes tradisjonelle høsting av naturressursene, fiske, jordbruk og næringsutvikling, delvis på grunn av fornorskingspolitikken.
I 2019: Bruk din stemme for kvensk språk og vis ditt ansikt for kvensk kultur.
Onnelista uutta vuotta!
Godt nytt år!