Landsstyremøtet i Alta 19.-20. mars i Norske Kveners Forbund vedtok en resolusjon som går på at man ikke finner seg i at regjeringen overser sine forpliktelser overfor det kvenske språket, samtidig som man ber Universitetet i Tromsø om å avklare framtidig oppfølging med regjeringen, ettersom det har vært snakk i at mastergrad i finsk blir tatt vekk, noe som naturlig nok vil ramme det kvenske tilbudet.
Resolusjonen heter «Høyere utdanning i kvensk» og lyder som følger:
I den senere tid har den eksisterende muligheten for høyere utdanning i kvensk blitt satt under press, og står i fare for å bli redusert. Norge har nasjonale og internasjonale forpliktelser til å ivareta kvensk språk. Situasjonene for kvensk som minoritetsspråk og språksituasjonen som helhet er regjeringens ansvar. Vi har sett på Universitetet i Tromsø sitt språktilbud som et viktig redskap i Norges helhetlige minoritetspolitikk og språkpolitikk.
Gjennom vedtak i Nordisk Ministerråd, Deklarasjon om nordisk språkpolitikk forplikter Norge seg til å sørge for at kvensk kan leve videre og utvikles;
3. Mangespråklighet og flerspråklighet
Landene i Norden blir stadig mer mangespråklige, og mange nordboere er i dag flerspråklige, først og fremst de som har et annet morsmål enn landets majoritetsspråk. Det gjelder nordboere med følgende språk som morsmål:
Samisk, kvensk, meänkieli (tornedalsfinsk), romani og jiddisch samt finsk (i Sverige) og tysk (i Danmark), som alle er lovfestede minoritetsspråki ett eller flere land i Norden.Nordisk språkpolitikk har et ansvar overfor verdenssamfunnet for at særlig de språkene som ikke er nasjonalspråk noen steder, kan leve videre og utvikles, og for at alle minoritetsspråk kan fortsette å eksistere.
Norge har også internasjonale forpliktelser når det gjelder kvensk i henhold til det Europeiske språkcharteret.
Istedenfor å svekke eksisterende tilbud forventer vi at utdanningsmulighetene styrkes. Det bør opprettes studiepoeng-givende begynnerkurs i kvensk, noe som kan være med på å øke tilgangen på studenter som vil ta videre utdanning i kvensk språk. Dette bør også gjelde for studenter som ønsker å ta sin utdannelse ved språkinstitusjoner i andre land som har språkfellesskap med kvensk.
Dersom ikke eksisterende finansieringssystemer er tilstrekkelige for å gi et tilfredsstillende tilbud, må norske myndigheter inn med øremerkede tiltak.Vi ber Universitetet i Tromsø om å avklare med regjeringen hvordan de internasjonale forpliktelsene skal oppfølges i fremtiden dersom UIT ikke kan opprettholde fagmiljøet og studietilbudet gjennom sin grunnbevilgning.