Vil ha kvenske adressenavn

kirkontie
Leder for Kvensk råd, Anne-Gerd Jonassen. Foto: Pål Eriksen

Kvensk råd tar til ordet for trespråklige gateskilt i Nord-Troms.


I 2011 satte myndighetene i gang en landsomfattende kampanje med gateadresser til alle boliger, og i flere av kommunene i Nord-Troms er prosessen nå i gang. Hensikten med kampanjen er blant annet at brannvesen, politi og ambulanse skal kunne finne fram raskest mulig.

I et anmodningsskriv til alle de seks kommunene skriver Kvensk råd, som er en samarbeidsplattform bestående av kvenske lokallag og foreninger i Troms, at skilt på både norsk, samisk og kvensk vil synliggjøre den flerkulturelle og flerspråklige historien til regionen.

– I tillegg kan det bidra til både holdningsendring og språklig bevisstgjøring i samfunnet, noe som er enormt viktig når språk og kulturer skal revitaliseres, skriver rådet.

– Skilt på tre språk! (Ruijan Kaiku)

Frykter usynliggjøring
Kvensk råd frykter at dersom dette ikke blir gjort gjennomgående i de respektive kommunene, vil flertallet av gateadressene være på norsk.

– I praksis betyr det ytterligere usynliggjøring av kvensk og samisk og dermed en fortsettelse av fornorskingsprosessen.

Rådet minner kommunene om Stedsnavnloven § 9 andre ledd, som sier at «Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknytning til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norske namn».

Foreslår samisk og kvensk skilting i hele Nord-Troms (Framtid i Nord)

– Tvetydig forskrift
I et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, anmoder Kvensk råd om at Matrikkelforskriften § 51 om adressenavn må revideres. I forskriften heter det blant annet at «Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen».

Kvensk råd hevder i brevet at de er gjort kjent med at forskriften i noen tilfeller fortolkes med at «entydig» betyr det samme som «enspråklig», noe de mener strider med ovennevnt paragraf i Stedsnavnloven, som både verner om samiske og kvenske navn og åpner for parallelle adressenavn på flere språk.
– Matrikkelforskriften § 51 og tilhørende forskrifter må revideres slik at det ikke oppstår uklarheter i forhold til- eller strider med Stedsnavnloven, anmoder Kvensk råd