Manglende politiske ambisjoner gjør at fornorskingsprosessen fortsetter. Enkelte av tiltakene kommisjonen foreslår bør iverksettes nå.
Kommentar – Kai Petter Johansen, leder Nkf-Rk
Første juni ble Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport overlevert til Stortinget etter fem års arbeid. Målet har vært å få fram sannheten rundt fornorskningspolitikken overfor kvener, skogfinner og samer. Kommisjonen slår fast at det er stort behov for mer kunnskap om alle minoritetene ute i samfunnet, og da særlig for kvener og skogfinner. Det gjenspeiles i rapporten, for det finnes svært lite materiale å bygge på, både når det gjelder historie og samfunnsspørsmål for disse to gruppene.
Hovedmålet om å få fram sannheten for alle minoritetene er derfor ikke oppnådd, og rapporten gir dermed ikke godt nok grunnlag for å kunne si noe utfyllende om hva som skal til for å oppnå reell forsoning. Fram til dette bildet er snudd må man erkjenne at fornorskningsprosessen fortsetter.
Manglende ambisjoner på tiltakssiden for nasjonale minoriteter fram til nå, samt manglende implementering av vedtatt politikk og rettigheter over tid, har påvirket den kritiske situasjonen negativt på mange områder. Rapporten preges av at samfunnet har skapt en ubalanse mellom gruppene. Dette er en viktig erkjennelse, og det er helt avgjørende at politikerne tar dette med seg. Føre-var-prinsippet må sitte i Stortingets ryggmarg når ny politikk skal vedtas. Norske kveners forbund er fornøyd med at kommisjonen vektlegger at de samlede tiltakene må fremme likeverd.
Som et konkret tiltak for å motvirke konflikter, foreslås det å opprette et rådgivende organ som ivaretar nasjonale minoriteter. Sammen med erkjennelsen av at det er for lite kunnskap om nasjonale minoriteter på alle områder i samfunnet. Dette en bekreftelse av at myndighetenes nåværende ordning ikke fungerer. For at historien ikke skal gjenta seg, må dette organet på plass før omveltende endringer blir vedtatt. Nasjonale minoriteter må være sentrale i utformingen av både sannhets- og forsoningspolitikken.
Norske kveners forbund støtter kommisjonens forslag om å etablere et kunnskapssenter, men kvensk språk og kultur er i en tidskritisk fase og det haster med å iverksette en del av tiltakene. Våre språkbrukere og våre fysiske kulturhistoriske minner er i ferd med å bli borte. Vi støtter anbefalingen om å utvikle en handlingsplan for kvensk språk for å få opp antallet språkbrukere, og å løfte kvensk opp på nivå III i minoritetsspråkpakten. Dette har Norske kveners forbund jobbet med over flere tiår, og forventer at dette blir et satsingsområde fra myndighetens side allerede ved kommende statsbudsjett.
Komiteen ser at et grenseoverskridende samarbeid vil være med på å redde og utvikle vårt språk og vår kultur. Mye av den etterlengtede kunnskapen om vår langvarige historie kan innhentes i et slikt samarbeid, noe som også gjelder historieforskning på tvers av landegrensene. Dette vil også bety at vi på sikt bli mer synlig, og at Norge som samfunn erkjenner sin flerkulturelle historie med alt det innebærer.
Norske kveners forbund har blitt hørt på flere områder. Det viser at frivilligheten har mer kunnskap på dette området enn myndighetene har hatt. Myndighetene vil fortsatt ha bruk for vår kompetanse. Det er også store forventninger til oss fra øvrige omgivelser og medlemsmassen. Vi ser fram til at myndighetene umiddelbart setter oss i stand til å takle presset med en ekstraordinær bevilgning. Kommisjonen foreslår videre styrking av de økonomiske rammene for minoritetens kultur, noe som er helt nødvendig for kvenenes del.
Kulturminner ble rasert under andre verdenskrig og de få gjenlevende er i stor grad feilregistrert. Utøvende kulturarbeidere står på bar bakke. En tydelig satsing må gjenspeiles i kommende statsbudsjett. Det er ingen tid å miste. I påvente av mer kunnskap forplikter situasjonen til å bruke eksisterende kunnskapsgrunnlag som har overføringsverdi fra andre grupper og samfunnsområder, som et første skritt i utformingen av en ny og forsonende politikk.