Minoritetsspråks-forskerne i det EU-forskningsprosjektet ELDIA påpeker det oppsiktsvekkende faktum at tilstanden til de nasjonale minoritetsspråkene i de nordiske landene er urovekkende dårlig.
Forskerne stiller spørsmålet om det til tross for forholdsvis god beskyttelse i lovverkene kan være slik at traumet de nordiske statene har påført minoritetsbefolkningene med sin assimileringspolitikk er så stort, at det stopper minoritetsbefolkningen bl.a. i å føre språkene videre til neste generasjon.
I prosjektet har forskerne undersøkt og sammenlignet tilstanden for til sammen 12 minoritetsspråk i Norge, Sverige, Finland, Estland, Ungarn, Russland, Slovenia, Østerrike og Tyskland. Man undersøkte bruken av språkene, utdanningsmuligheter, forankring i lovverk og tilstedeværelsen media. Prosjektresultatene er nå klare, også visualisert i et levedyktighetsbarometer.
Kvensk språk i Norge kommer svakest ut av alle undersøkte minoritetsspråk med 2 av 10 mulige poeng. Deretter kommer karelsk i Finland og meänkieli i Sverige.
ELDIA-forskerne konkluderer med at for utsatte språk er det ikke nok med lovregulert beskyttelse og tillatelse til å bruke språkene. Minoritetsspråksbrukerne, også de som snakker morsmålet sitt flytende, trenger aktiv støtte for å bruke språket sitt. For kvensk språk konkluderer prosjektet med at språket er svært utrydningstruet og umiddelbare og effektive tiltak må settes i gang for å revitalisere kvensk språk.
Gjennomgående undervisningstilbud fra barnehage til universitetet samt voksenopplæring for språkbrukere er essensielt for et språks levedyktighet. Kvensk språk trekkes frem som et eksempel hvor dette er mangelfullt.
I tillegg påpekes behovet for å støtte minoritetsforeldre i å gi sine barn en flerspråklig oppvekst.
Forvaltningen på alle nivå må bli bevisste på minoritetsbefolkningens rettigheter, og språkbrukerne må informeres om disse.
Det europeiske tverrfaglige forskningsprosjektet ELDIA (European Language Diversity for All) ble avsluttet med en konferanse 10. og 11. juni i Wien, Østerrike, med eksperter fra lingvistikk og sosiolingvistikk, jus, samfunnsvitenskap og statistikk fra 8 europeiske universitet tilstede.
Forskerne i ELIDA-prosjektet ønsker å understreke at levedyktighetsbarometeret og andre ELDIA resultater identifiserer svake punkter i opprettholdelsen av et språk i samsvarer med det forskningen deres har avslørt om dets nåværende tilstand. Det kan ikke brukes til å forutsi fremtiden til et språk eller si noe om det er «verdt» å støtte et språk eller ikke. P.g.a. at poengene er resultat av ulike kombinasjoner av faktorer kan levedyktighetsbarometeret aldri brukes uten referanse til forskningen og dataene som ligger bak.
Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto vil følge opp forskningsresultatene i sin kontakt med norske myndigheter. NKF/RK forventer at norske myndigheter tar denne nye kunnskapen til seg, følger opp Elidas-prosjektets anbefalinger med umiddelbar og tilstrekkelig støtte og ressurser og gir det kvenske språket en reell sjanse til å overleve.
_____________________________________________________________________
Kjære leser!
Har du signert og dermed gitt din støtte til oppgradering av kvensk språk fra nivå II til nivå III på det Europeiske språkcharteret? Hvis ikke kan du lese mer om det her: «Sammen om å løfte språket»
Takk.