For nøyaktig 500 år siden, betalte Nils Kven i Skjervøy skatt, og har dermed blitt den eldste dokumentasjonen på kvensk tilstedeværelse i Norge. I november feiret Skjervøy kommune og Nord Troms nettopp dette. Markeringen er et viktig steg for at innbyggerne i regionen skal få gjenreise sin kvenske identitet.
– Vi anerkjenner mange hundre års flerkulturell historie i Nord-Troms, sa Anna-Kaisa Räisänen i sin tale på feiringen. Räisänen jobber for tiden i sekretariatet i Sannhets- og forsoningskommisjonen og var en av de som holdt tale på feiringen av den historiske dagen på Skjervøy 3. november.
I år 1522 betalte «Nielss q’wenn» (Nils Kven) 3,5 daler i tiendepengeskatt til kong Kristian den II. 3. november 2022 markerte vi på Skjervøy den eldste nedskrevne dokumentasjonen på kveners historie i Nord-Troms.
Betalingen fra Nils Kven var ikke et engangstilfelle. I 1567 er Morthenn Quem (Morten Kven) nevnt som betaler av et halvt våg fisk i leidangsskatt på Haukøya. Det er historiker Helge Guttormsen som har funnet fram til denne opplysning, og dette var utgangspunktet for foredraget han holdt under markeringen på Skjervøy. Foredraget kan du lese i sin helhet lenger ned i saken.
Gjennom 500 år har den kvenske befolkningen beriket Nord-Norge
Historien om Nils Kvæn er ikke bare viktig for å dokumentere kveners årelange tilstedeværelse i Skjervøy og Norge, men er også et viktig ledd i granskningen av vår historie og dermed også fornorskningsprosessen kvenene har gjennomgått. I sin tale peker Anna-Kaisa Räisänen på at bare tre hundre år fram i tid, fra 1500-tallet til slutten av 1800-tallet, ser man at noe er i ferd med å skje med det kulturelle og språklige mangfoldet i Nord-Troms. Fornorskningen var godt i gang, og allerede kunne man se at langt færre kunne snakke kvensk og finsk.
– Disse tallene viser til samfunnsutvikling som endret kvenenes mulighet til å videreføre og utvikle sin kultur og sitt språk de neste generasjonene.
Anna-Kaisa Räisänen jobber for tiden som utreder Sannhets- og forsoningskommisjonens sekreteriat. De jobber med å granske fornorskingspolitikk og urett, og hva som har skjedd med kvener, norskfinner, samer og skogfinner under fornorskingen helt frem til i dag.
– Denne prosessen har hatt alvorlige konsekvenser for kvener. Det kvenske folket ble usynlig i samfunnet, språket ble tapt i mange kvenske lokal miljøer, skamfølelsen ble påført enkeltmennesker og befolkningen, og de ble fremmedgjort i forhold til sine familiehistorier og den kvenske kulturen, fortalte Räisänen.
Vi blir dermed mint på at dette ikke bare er en historisk kuriositet. Det er en viktig dokumentasjon på vårt folks tilstedeværelse i regionen, men også en sår påminnelse om at den i dag nærmest er helt borte. Skal vi noen gang kunne ta språket og kulturen tilbake vil kjennskap til vår historiske bakgrunn være en sentral del av arbeidet videre.
– Gjennom 500 år har den kvenske befolkningen beriket Nord-Norge. De har bidratt til mye med sin tilstedeværelse her. Kvener gjort sitt i det nordnorske kulturelle mangfoldet sammen med samer og nordmenn, og ennå er det altfor mye som ligger ukjent og ufortalt.
Kan vi spore ei kvensk bosetting for 500 år siden i Skjervøy tinglag?
Foto: Pål Vegard Eriksen
Mange kunne ikke delta på arrangementet på Skjervøy, men ønsker likevel å få ta del i og lære av den historiske markeringen. Derfor har vi fått lov til å publisere Helge Guttormsen foredrag i sin helhet.
Hva er de eldste skriftlige kilder om kvener i Norge?
890 e.Kr. omtalte den norrøne høvdingen Ottar til kong Alfred av England at kvenene var ei folkegruppe på lik linje med samene. 730 år seinere oppgir ei ny skatteliste fra 1519-20 hvem som betalte «Tiendpenningskatt», med 10% av sin formue i sølv, penger eller tørrfisk, en skatt kongen innkrevde til sin egen hær.
De som ikke klarte å betale tiendpenningskatten i 1520 og 1521, måtte i 1522 betale skyldig restskatt i restanselister. En av dem het «Niels q´wenn».
Hvorfor står det Niels q´wenn i kilda?
Niels hadde nok et kvænsk opphav. Han har skilt seg ut med sitt kvenske språk, klær og sin kultur i forhold til samene som bodde i Nord-Troms.
I skattelister fra 1600- og 1700-tallet ble menn med finskspråklig bakgrunn tilskrevet med Kven, Kvæn eller Qvæn. Niels q´wenn må derfor her tolkes som Niels Qvæn.
De som hadde samisk bakgrunn og snakket samisk blei tilskrevet søefinn, find, finn eller lapp.
Hva var Skjervøy gamle tinglag på 1500- og 1600-tallet?
Det omfattet heile Kvænangen fra Seglvik med øyene Rødøy, Spildra, Nøklan inn til fjordbotn og ut til Haukøy. Videre fra Haukøy inn Reisafjorden med Oksfjord til Nordkjosbotn og Reisadalen. Til Skjervøy tinglag hørte også heile Lyngenfjorden med Kåfjord inn til Skibotn og botn av Lyngen ut igjen til Lyngstuva med Arnøy, Kågen Vorterøy, Uløy og Skjervøya.
I Skjervøy tinglag var det 3 markedsplasser i Baddern, Nordkjosen i Reisa og Skibotn inne i Lyngenfjord. Felles for dem var at det 4-5uker før jul var et marked oppsøkt av samene, mens markedene 4-5 uker etter jul bla blei besøkt av tornedalsborgere.
Hva kan ha vært et sannsynlig bosted for Niels Qvæn?
Når Niels Qvæn er nevnt under Skjervøy restanse må det bety at han i 1522 bodde et sted i det store Skjervøy tinglag. Det kan ha vært i Lyngenfjorden, i Reisafjorden eller i Kvænangen. Eller var bostedet ute på Arnøy, Laukøy, Uløy, Kågen eller Skjervøy?
I katolsk tid før 1536 sto ei kirke på Skjervøy. Den var trolig bygget en gang mellom 1510 og 1522. Dette ut fra datering av altertavle fra kirka til 1510 laget i Lübeck.
På 1700-tallet var kvener gode håndverkere som bygde misjonskapell i Kåfjord og misjonskirke på Skjervøy og i Lyngen.
Var Niels qvæn en håndverker som bygget kirke av tømmer og andre tømmerhus på Skjervøya eller inne i fjordene?
Hva var Løgsund restanse i 1522?
Arne «i Tromsen» er nevnt i Løgsund restanseliste. Arne var fra Tromsøya eller lengre sør. Han rodde trolig ut fra fiskeværene Løgsund eller Nikkeby.
Lauksundet hadde på 1620-tallet fleire fiskere, drenger og borgere fra Bergen og Trondheim.
I tida 1880-1910 blei Lauksundfisket besøkt av heile 200-500 fiskere årlig.
Dersom Niels Qvæn bodde ute på Skjervøya i 1522 var han nok og innom Lauksundfisket.
Hvor kom Niels Qvæn fra?
Niels kan ha kommet til Skjervøy tinglag direkte fra Finland. For gamle ferdselsveier gikk fra Botnvika opp Tornedalen og ned til Skibotn, Reisadalen og Kvænangsbotn.
Niels kan og ha kommet ut til Skjervøy fra en kvensk familie som bodde inne i Lyngen, Kåfjord, Nordreisa eller Kvænangen.
Når Niels Qvæn i 1522 betalte skyldig skatt (restanse), var det skatt han ikke hadde maktet å betale i 1520 eller 1521. Mot denne bakgrunn må vi tro at Niels Qvæn kom til Nord-Troms alt for 502 eller 501 år siden!
La oss se på Niels Qvæns formue i 1522.
Niels Qvæn betalte 3.5 mark penger i 10% formueskatt. Det av en formue på 35 mark i penger.
Men hvorfor betalte Niels Qvæn i penger og ikke tørrfisk?
Kan Niels sin formue ha kommet fra fast lønn som tjener, tornedalsborger eller familiearv med adelig bakgrunn.
I Skjervøy bodde det fiskere fra utlandet i 1522: Per Jemt (Jemtland) 100 lodd sølv og William Skott (Skottland) med 50 lodd sølv i formue. Verdisetting: 1 mark penger = 1 lodd sølv = 1 våg fisk (18,5kg).
Ei biinntekt for Niels Qvæn kan derfor ha vært å drive fiske og tørrfiskhandel i fjordene i Skjervøy tinglag.
Leidangen av 1567
For 455 år siden (i 1567) tok kongen til å kreve inn leidangsskatt for å bygge seg en hær. I Nord-Norge ble den innkrevd av alle som hadde tørrfisk å betale.
Hvem bodde på øygården Haukøy og betalte tørrfisk?
Klemet Pedersen 1 våg tørrfisk
Morten Quem ½ våg tørrfisk
Knud Mortensen 16 merker tørrfisk
Morten Quem må være feilskrift av Morten Quen (=Qvæn/Kvæn). Feilskrift av navn blei ofte gjort av danske fogder. Vi kan gå ut fra at Knud Mortensen er sønn av og oppkalt etter fornavnet i Morten Quen.
I Skjervøy tinglag var det kun på ytterkysten det blei betalte leidang i tørrfisk, og Haukøy var et av stedene.
To kvener på 1500-tallet i Skjervøy tinglag
1520-22: Niels Qvæn
Bosted: Skjervøya, Haukøya. Andre muligheter?: Skibotn, Nordkjosen, Lauksund
Yrke: håndverker, handelsborger (betalte skatten med penger), fisker?
1567: Morten Qven og sønnen Knut Mortensen
Bekreftet bosted: Haukøy som lå godt til fiske med ei god havn
Yrke: fisker og handel med tørrfisk gunstig ut fra Haukøy: midt mellom fjordene Kvænangen og Reisafjorden
Kilder:
Tiendpenningskatten 1519-22 i håndskrevet original i Riksarkivet i Oslo.
Leidangsskattelista for Skjervøy tinglag 1567
Guttormsen, Helge, 1998: Spor etter eldre kvensk bosetting i Nord-Troms og Finnmark. Seminar «Kvenenes historie og kultur» i regi av Nord-Troms historielag 1997.
Om Helge Guttormsen
Helge Guttormsen tok hovedfag ved Universitet i Tromsø i 1983. Han jobbet som lektor i videregående skole i Nord-Troms i periodene 1988-1997 og 2005-2021. I perioden 1997-2001 fikk han stipendiat fra Forskningsrådet for å jobbe med kveninnvandring til Nord-Troms ved UiT. Han har vært leder av Nord-Troms historielag i to perioder.
Publikasjoner av Helge Guttormsen:
Metoder for rekonstruksjon av middelalderbosetting i historisk kildefattige distrikt. I Folk og ressurser i nord, universitetet. Trondheim (1983)
Hamarøys historie bind 1 (1985)
Swartalande. Sortland historie bd.1 fra de eldste tider (1990)
Fra Omd til Andøy. Andøys historie bd.1 (1994)
Kvenenes historie og kultur. Nord-Troms historielag (1998)
Den eldre sjøsamiske bosettingas omfang og røtter i Vesterålen. Ei drøfting av tause kilders betydning i Den komplexa kontinentet (universitetet i Umeå 1998)
Kvenene – innovatører innen jordbruket i Vest-Finnmark og Nord-Troms
Vadsø museum Ruiija kven museum skriftserie nummer 2 (2000)
Kvensk etnisitet og erverv på 1700-tallet. Kvenske handlingsstrategier i Nord-Troms. I Befolkning och bosätning i norr. Universitetet i Umeå (2000)
Statlig kvenpolitikk i nord. Den dansknorske statens politikk ovenfor kvenene på 1700-tallet i Kvensk historie, språk og kultur. Seminarapport Tromsø (2002 Norske kveneres forbund)
Bruken av norrøne, kirkelige og bibelske navn i Nord-Troms. Samiske og kvenske døpenavn 1700-1860. Dåp og død Museumsskrift nr3 Vadsø (2003)
Kveninnvandringen til Nord-Troms. I Norsk-finske relasjoner. UiT seminar (2009)
Fra istid til Læstadius. Lyngen regionhistorie 2005
2005-2022 En del foredrag i regi av Nord-Troms historielag og Skjervøy historielag