Her er årets julebrev fra leder og nestleder i Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto.
Av Hilja Huru, leder
og Trygg Jakola, nestleder
Også 2015 har bydd på både oppturer og nedturer for kvenene. Oon ollu aktiivinen, jännittäävä ja monipuolinen vuosi. Voittoja, pettymyksiä ja monia taisteluita. Vi har fått framgang i en del viktige saker, i andre saker har vi mer stått på stedet hvil, mens vi vel også har opplevd ”et skritt tilbake” i noen saker.
For Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto er det handlingsprogrammet som ble vedtatt på det siste landsmøtet som man skal jobbe etter. Her er det saker som har et mer langsiktig perspektiv, mens andre mer handler om å få et resultat fort.
Både i 2014 og i år har revitalisering av det kvenske språket vært viktig. På slutten av 2014 fikk kravet om en oppgradering av kvensk til nivå tre i det europeiske språkcharteret bra oppbacking i flere politiske fora. Vi har fulgt opp saka både overfor politikere, institusjoner og andre. Det mangler ikke på forståelse, men det synes som om vegen fra forståelse til handling er lang, men vi kan ikke miste motet. Nylig fikk vi en gledelig melding om at Venstres sentralstyre har vedtatt at kvensk må oppgraderes. Vi har også frontet saka ved at vi ber om at det må utarbeides et handlingsprogram for styrking og revitalisering av kvensk. I alle fall innebærer språksaka at her må alle stå på. Yhessä met pystymä!
Når det gjelder de materielle og de immaterielle kulturminnene kan vi glede oss over at Ruija Museum i Vadsø er i ferd med å flytte inn i flotte lokaler. Vi gleder oss over flotte festivaler i Nord-Troms og Børselv og vi har fått en god dialog med Norske Folkemuseum om kvenske kulturminner. Men også på det her området har det vært nedturer; tjæremila i Alta har vært i fokus det siste halvåret. Vi har protestert både mot saksbehandlinga av denne saka, og om plasseringa av tranformatorstasjon på dette kvenske kulturminnet. Vår klage er nå dessverre endelig avslått av Olje- og Energidepartementet, med begrunnelse i at vi ikke er en høringsinstans i henhold til forvaltingsloven. Saken tas nå opp med Europarådets ekspertkomite for rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Jättäkkää tervahauan rauhaan!
I mange år har vi kvener vært frustrerte over den minimale sendetid som NRK har på kvensk eller finsk. Kavoin olema toivoskeltu raatioa ja teeveetä kväänin kielelä. Meän kieli oon kohta näkymätön. Met tarvittema kuula kvääniä joka päivä! Vi har nå i alle fall fått en god dialog med NRK om saka. Og vi er spente på den videre utviklingen. Et løft for kvensk i kringkastingen vil ikke minst være viktig for styrking og revitalisering av språket.
På den gledelige side må vi også nevne etablering av en nasjonal kvensk bibliotektjeneste. Forprosjektet er i ferd med å avsluttes, og man håper å gå over til selve prosjektperioden. Dette betyr en styrking av kunnskapen om kvener og av kvensk språk.
I løpet av året er samarbeidet med Svenske Tornedalers Riksforbund og med Kvenlandsforbundet blitt styrket. Vårt landsstyre har gitt forbundsstyret klarsignal til å gå videre med samarbeidet ved at man legger til grunn en felles politisk plattform. En av de viktige sakene som har vært diskutert er spørsmålet om urfolkstatus for kvenene. Tämä oon iso asia ja tärkkee depatti!! Vi legger opp til at saka kommer opp på vårt landsmøte i april, og vi vil med det første sende saka ut til lokallaga for at den skal få en grundig behandling på lokallagsnivået før landsmøtebehandlinga.
Meilä oon aktiiviset ja nerokkhaat nuorukaiset. Vi gleder oss over aktiviteten i Kveeninuoret. You Tube-innslaget ”Være en kven” som kom andre juledag i fjor er blitt en snakkis, og våre to kvenske loser har besøk videregående skoler i Nord-Troms og Finnmark der de har fortalt om kvenene. Det har vært en suksess!
Noen feiringer har det også vært i år. Isot menot oon olluki tänä vuotena. Ruijan Kaiku hadde 20 års jubileum i høst, og vi ser at fremtidens kvenavis holder på å ta form med økt satsing på nett og flere dagsaktuelle saker. Kvenfolkets dag, 16. mars, ble markert flere steder i år enn i fjor og fikk stor oppmerksomhet i media. I Børselv ble Terje Aronsen utnevnt til ridder av første klasse av St Olavs orden – en stor dag for Terje og for oss kvener! Oli kaunis seremonia, ja iso päivä Aaronin Jussan Terjele ja kaikile meile muile kveeniile.
Kort oppsummert har det vært et år med masse aktivitet, og ikke minst i alle lokallag rundtomkring! Det gjøres en fantastisk jobb hver dag i kven-Norge, for kvensk språk og kultur, og for fremtiden. Kväänit tullevaisuutheen!
Hyvvää joulua ja onnelista uutta vuotta teile kaikile!
[Under følger smakebiter fra noen større møter i høst]
Rundebordskonferanse om Nasjonale Minoriteter i Sverige og Norge
Leder av NKF-RK og Sofie Figenschou fra Kveeninuoret var på rundebordskonferanse om Nasjonale Minoriteter i Sverige og Norge på Voksenåsen 13-14. september 2015. Det var en rekke interessante foredrag, bl.a. Knut Vollebæks presentasjon av Tater/Romaniutvalgets sluttrapport, med de overordnede stikkordene ”forsoning og rettferdighet”. Mange av konklusjonene til utvalget er også relevant for kvenene, og det er noe vi tar med oss videre i vårt arbeid for et utredning av fornorskingens overgrep mot kvenene og kvenenes historiske rettigheter. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) var også representert, og vi fikk en innføring i LDO:s arbeid med diskriminering og hvordan man behandler klagesaker om diskriminering. LDO jobber med enkeltsaker, og kan ikke ta saker på vegne va hele grupper. Men noe vi kan bite oss merke i er at LDO kan være behjelpelig i slike saker med en veiledningssamtale, og oppfordret til å ta kontakt.
Daniel Särkijärvi, styremedlem i Met Nuoret, demonstrerte sammen med en medvirkende papegøyedukke hvordan språkundervisning for barn kan gjøres med lek. Han fortalte hvordan barna finner det lettere å ta kontakt med papegøyen, som kun snakker meänkieli.
Spesielt fokus i år var på ungdomsorganisasjonenes arbeid. Stort inntrykk gjorde appellen fra Assyriske ungdomsförbundet i Sverige og deres arbeid for anerkjennelse av det assyriske folkemordet, Seyfo. Året 1915 knyttes til folkemordet, selv om det pågikk over en lenge periode – samtidig og i ca samme område som det mer kjente armenske folkemordet. Også i dag er assyrerne en utsatt urfolksgruppe som en etnisk og religiøs minoritet, og er i dag noen av ofrene i Isils herjinger i Syria.
Vi ønsker med dette å uttrykke støtte til arbeidet med full anerkjennelse av det assyriske folkemordet, og vår medfølelse med de prøvelser assyrerne gjennomgår i dag i den pågående krigen i Syria, særlig i den høytiden som nå står foran oss.
Kontaktforumet
Kontaktforumet er en møteplass som Kommunal- og moderniseringsdepartementet inviterer de nasjonale minoritetene til en gang pr år. I år var det i dagene 15. og 16. oktober. Organisasjonene til de nasjonale minoriteter var i år med og planla programmet for møtet.
For Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto deltok i Grete Alise Monsen, Evy Basso og Trygg Jakola.
Den første saka som ble tatt opp var ”NRK og ansvaret overfor nasjonale minoriteter” der programredaktør Steinar Nielsen fra NRK innledet. Vi kom både med synspunkter på tilbudet om og for kvener, og vi kom også med innspill på hva som kan bli bedre. På møtet varslet vi at vi kom til å følge opp saka, og det har allerede vært et møte der leder og generalsekretæren møtte for oss.
Avdelingen med NRK ble etterfulgt av en diskusjon mellom organisasjonene om hvilke erfaringer vi har med media. Det er tradisjon at ulike departementer og direktorater kommer og forteller om hva som er aktuelt fra dem.
Cecilie Prebensen fra NLU – Norges barne- og ungdomsorganisasjoner innledet til diskusjon om temaet ”Hvordan skape demokratiske organisasjoner?” Mye av dette handlet om hvordan sørge for at ungdommene engasjerer seg i arbeidet. Vi har jo svært aktive ungdommer i vår organisasjon; de bør vurdere om de skal melde seg inn i LNU.
Det er kommet et nytt regelverk for driftsstøtte til nasjonale minoriteter. Dette ble gjennomgått og kommentert. Man skal gjøre erfaringer med dette nå for eventuelt justere disse om ett år.
Kontaktforumet er viktig og nyttig både når det gjelder å få informasjon, gi innspill og ha nødvendige diskusjoner.