Kvenene angripes til stadighet på ulike måter og begynner blant annet å bli vant til og høre at deres språk ikke er et eget språk, men «en finsk dialekt». Ytringer i denne sammenheng dukker til stadighet opp i diverse fora, til tross for at kvensk har hatt status som minoritetsspråk i Norge siden 2005.
Mange husker nok daværende Sametingspresident Egil Ollis Brennpunkt-utsagn fra 2011 i programmet «Førsteretten», der han hevdet at kvenene snakker finsk – og ikke kvensk. Verken debatten eller kritikken lot vente på seg og Olli gikk senere ut og beklaget seg:
Jeg beklager og erkjenner at sametingspresidentens syn ga et feil bilde av kveners situasjon. Sametingsrådets politikk er at kvener er en nasjonal minoritetsgruppe og at kveners språk er godkjent som minoritetsspråk i Norge.
Den samme debatten har den siste tiden fått luft under vingene på nytt. På Kort sagt-sidene i Nordlys den 10. oktober 2013 skrev pseudonymet «SA» et innlegg om at kvensk språk er en finsk dialekt og i et leserinnlegg i Altaposten den 14. november hevder Kari Meløy Vadsø det samme, og skriver blant annet følgende:
Faktisk er det større forskjell på noen av dialektene i Norge og bokmål. Muligens tror mange at kvensk er et eget språk fordi disse personene selv ikke kan finsk. En annen sak er at folk kan godt kalle seg kvener for min del. De er uansett etterkommere av finske innvandrerenorskfinner.
Leder i Alta Kvenforening/Alattion Kvääniseura, Grete Alise Nilima Monsen (bilde), var imidlertid kjapp på labben med svar. I Altaposten den 15. november redegjør hun om hvorfor kvensk ikke er en finsk dialekt. Hun sier at kvensk ikke har status som eget språk i verken Finland eller Sverige, men søsterspråket Tornedalsfinsk/ Meänkieli («Vårt språk») har oppnådd nivå III på det Europeiske Språkcharteret – det samme som samisk har i Norge – mens kvensk i Norge bare er på nivå II.
- Les også: Kvenenes språksituasjon trenger et løft
- Les også: Støtt at kvensk språk oppgraderes fra nivå II til nivå III […]
Nilima Monsen understreker at språkstatusen er en politisk bestemmelse innenfor Norges landegrenser (nesten på samme måte som at samene har urfolksstatus kun i Norge), med tyngde fra språkforskerne som har funnet store nok forskjeller til å skille kvensk fra riksfinsk. Hun skriver blant annet:
Kvensk ble et norsk nasjonalt minoritetsspråk i 2005 og er på nivå to i det europeiske språkcharteret. Det er altså i Norge at kvensk er et språk og det er den norske staten som har bestemt det. Man kan jo si at språket heter kvensk i Norge for å skille det fra YLE-kieli, altså riksfinsk, men språkforskerne har funnet så klare forskjeller mellom kvensk og riksfinsk at de ikke var i tvil om at disse kan karakteriseres som to forskjellige språk. […] Kvenene ble en norsk nasjonal minoritet i 1997 sammen med fire andre nasjonale minoriteter (unntatt samene som heter urbefolkning). Det bestemte den norske stat.
Videre svarer Alta-lederen på innvandrerpåstandene til Meløy:
Kvenene som kom til Norge før den finske nasjonalbyggingen følte nok ikke binding til Finland slik som de som kom hit i årene ca 1850-1900. Mange kvener kom også fra den svenske siden av Tornedalen og de hadde naturlig nok ingen grunn til å føle politisk binding til Finland. Innvandrerbegrepet er et moderne begrep som er beregnet på de som forflytter seg fra en stat til en annen. Kvenene er derfor ikke innvandrere!