STORFJORD/OMASVUONO: Han har bikket 76 år, Birger Dervo, men når Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto hadde landsstyremøte i Skibotn, kjørte han 130 mil t/r på to dager for «å hente hjelp»: Stabburet på gården han vokste opp på var plutselig blitt et «samisk kulturminne».
Tekst/Foto: Pål Eriksen
Birger Dervo er leder for Tana Kvenforening. Pr. 16. april 2013 har lokallaget 42 betalende medlemmer. – Vi jobber med å øke medlemstallet, men det er ikke så enkelt i Tana, forteller Dervo. Den spreke 76-åringen fra Tana/Taana i Øst-Finnmark kjørte den lange veien hjemmefra til Skibotn/Yykeänperä for å overvære Kvenforbundets landsstyremøte 13.-14. april.
En av grunnene til det var at han reagerte med vantro når han ble gjort oppmerksom på at Sametinget hadde vært på gården han vokste opp på og registrert et stabbur som «samisk kulturminne».
– Stabburet, som er fra 1700-tallet, ble ikke brent av tyskerne. Ellers ble det meste svidd vekk. Den ble stående og det er et kvensk stabbur. Når sametinget nå har fått i oppdrag å registrere alle byggverk så registreres alt som samisk. Men de som er ansatt der gjør jo bare som de har fått beskjed om, sukker Dervo.
- Les også: Mottok Kvenforbundets hederspris
- Les også: «Lapp taler kvænsk» – Ságat
- Les også: – Feil å bli påtvunget en historie – nettavisa Istorfjord
– Da de kom på gården var det kun barnebarnet til min far som tok dem imot – og han visste ikke bedre – og de sa jo selvsagt at stabburet var samisk og dermed ble den registrert som det. Det er min søster som eier gården, men hun var ikke til stede.
– Jeg tok det opp med hun som var og registrerte og hun sa at min søster måtte ringe henne, noe jeg ikke vet om hun har gjort. Jeg spurte om det betød at registreringen da ville oppheves, men det betød det ikke, sa hun. Slik står saken nå, sier Dervo.
– Min søster syns heller ikke noe om at den var registrert som samisk. Hun visste bare ikke hvordan hun kunne forhindre det.
Faren restaurerte bygget
– Stabburet er så gammelt at da min far kjøpte gården i 1932 så var stabburet så morken på yttersiden at han skar vekk hjørnene som stakk ut på det lafta bygget, som var råtnet. Det ble satt dekkbord på hjørnene og dette var argumentet for at det var et «samisk bygg», forklarer 76-åringen.
På spørsmål om han syns det er greit at Sametinget kommer på privat grunn og registrerer byggverk slik det ble gjort her, svarer lokallagslederen slik: – De hadde jo snakket om at de skulle komme. Når man ikke jager dem, så kommer de. Man må nok bare si at «her kommer du ikke inn», for de kan vel ikke bare komme da. Vi er jo gjestfri, så kommer dem, så hører vi på dem og så registreres den bare.
Lang reise
Birger Dervo fant det lettest å kjøre selv de 65 milene fra Tana til Skibotn for å overvære Landsstyremøtet. – Jeg måtte likevel ha kjørt 14 mil til Kirkenes, ha bilen stående der, så fly til Tromsø og derfra videre til Skibotn. Jeg ville ikke vært tilbake i Kirkenes før i 23-24 tiden på søndags kveld for så å kjøre de 14 milene tilbake til Tana igjen. Jeg er hjemme mye tidligere når jeg selv kjører.
På Landsstyremøtet, der Per Nærbø holdt et foredrag om nettopp problemstillingen rundt kulturminner, delte Birger Dervo sin stabbur-historie med forsamlingen.
_____________________________________________________________________
Kjære leser!
Har du signert og dermed gitt din støtte til oppgradering av kvensk språk fra nivå II til nivå III på det Europeiske språkcharteret? Hvis ikke kan du lese mer om det her: «Sammen om å løfte språket»
Takk.