Sirkka Seljevold (bilde) innledet markeringen av Språkdagen 2011, 15. November på Tromsø Museum, med en introduksjon av de to filmene som var på programmet. Den ene, «Hjertespråket», har hun selv regien på, og fortalte litt om hvorfor hun hadde valgt å lage filmen.
I innledningen snakket Seljevold blant annet om hvor viktig det er å ivareta et språk, og kanskje spesielt et dødstruet språk som det kvenske.
– Hvorfor skulle vi være opptatt av å bevare de omtrent 6000 språkene i verden levende? I tillegg til å være viktig for folks gruppetilhørighet, identitet og selvbilde bærer språk kunnskap om kulturelle særtrekk som f.eks historie, om sosiale relasjoner og hierarkier, om kollektive verdiforståelser, om overlevelsesstrategier i de naturomgivelsene folk lever i, om samfunnsutvikling osv.
– Språklig mangfold er viktig for menneskelig utvikling i seg selv. Ulikheter, motsetninger og det ukjente stimulerer og utfordrer menneskelig tankegang og vitenbegjer.
Om den ene filmen som ble vist, «Mie halvan kotia» (Jeg vil hjem), kunne Seljevold fortelle følgende.
– ‘Mie halvan kotia’ er en fiksjonsfilm av en tornedalsk filmskaper. Historien forteller om en eldre dame som har fått slag og bor på et gamlehjem i Stockholm. Hun gjenntar om og om igjen en setning, ‘Mie halvan kotia’. Ingen forstår hva hun sier. Men det begynner å skje ting når en ny ansatt ikke gir seg, men finner ut hva den gamle damen egentlig vil. Filmen skildrer en kjent situasjon i mange gamlehjem her i Nord-Norge også. De demente glemmer ofte sitt andre språk, kun morsmålet – det de snakket som barn, blir igjen. Norske og utenlandske pleiere verken forstår eller snakker kvensk eller samisk.
På spørsmål om hva fikk henne til å lage filmen «Hjertespråket», svarer hun:
– På finsk kulturkunnskapskurs på UiT i 2002 hørte jeg et språkeksempel, som læreren vår påsto var kvensk. Når hun i tillegg sa at dette var en norsk mann fra en kvensktalende bygd, trodde jeg henne ikke, rett og slett. For jeg forsto jo språket! Noe fremmed var det i dette språket, men allikevel. Så lærte vi om den truede situasjonen til det kvenske språket i Norge og samtidig var det noe nytt på gang; prosessen for å få språket godkjent som selvstendig minoritetsspråk så vel som formalisering av kvensk grammatikk.
– Når det da i 2006 skulle startes det første kurs i kvensk språk og kurset ble mer enn fulltallig, det ble en ‘folkevandring’ til klasserommet, var det klart at denne situasjonen måtte undersøkes nærmere. Mitt spørsmål på masteroppgaveprosjektet var: Hvorfor vil folk studere et språk som holder på å dø ut av daglig bruk? Filmen ‘Hjertespråket’ viser noen av grunnene.
Bilder fra markeringen.
