Sannhet og forsoning: Innspill til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto er svært takknemlige for at Stortinget vedtok å opprette Sannhets- og forsoningskommisjonen. Denne uken sendte vi vårt siste innspill til kontroll- og konstitusjonskomiteen, og vi ser med forventning fram mot at komiteen skal legge saken fram for Stortinget.  Under kan du lese hele innspillet vårt.

Nestleder Rune Sundelin, leder Kristin Mellem og generalsekretær Vilde Christoffersen Walsø i stortingssalen.

Sannhet og forsoning: Innspill til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens sluttrapport gir en historisk mulighet til å rette opp landets kulturelle grunnmur. I nord har kvener og samer delt naturarealer gjennom mange hundreår. De tre stammers kulturmøte har skapt en symbiotisk sameksistens som har eksistert lenge før den norske nasjonsbygging kom i gang. Vi er nå ved et punkt i Norgeshistorien hvor Stortinget kan ta sjumilssteg for likeverd.  

Kunnskapsgrunnlag 1: Demokrati 

Kvenene er ikke innvandrere, men et opprinnelig folk i Norge. Kvener og samer bebor Nordkalotten på tvers av nasjonalstatenes grenser og har felles opplevelser i møte med den norske nasjonsbyggingen. I mange familier er det både samiske og kvenske slektslinjer. Det er viktig at samisk og kvensk språk og kultur styrkes og ivaretas hver for seg, men et taktskifte mot likeverd for de to befolkningsgruppene vil være viktig for forsoning.  

Da den kvenpolitiske oppvåkningen kom mot slutten av 1980-tallet, var det ikke mulig å nå inn til nasjonale myndigheter, kirke og embetsverk. Årsaken var en nærmest total kunnskapsmangel om det kvenske.  

Norsk institutt for menneskerettigheter (NMI) avdekket i 2022 at 90% av de spurte ikke kunne huske å ha lært noe om kvener i løpet av skoletida. Kvenene er en stor folkegruppe i landet, men de kvenske rettigheter er ukjent i store deler av forvaltningen. Kvensk representasjon er nærmest fraværende i embetsverket. Dette er et demokratisk problem.  

Tiltak 

Kvenenes rettigheter og stilling i det norske samfunn må utredes, herunder behovet for et permanent demokratisk valgt organ i form av et kventing eller et kvensk råd. 
Det utarbeides en handlingsplan for bedring av kvenenes stilling i samfunnet. Tiltak foreslås i tråd med funnene fra utredningen om kvenenes rettigheter og stilling. 
Det utarbeides en handlingsplan for hvordan kvensk kunnskap og representasjon kan bli integrert på ulike politiske nivå, hos embetsverk og i øvrig offentlig forvaltning.  
Et nasjonalt kunnskapsløft for kvensk kultur utvikles og iverksettes. Tilpasset informasjons- og undervisningsmateriell utarbeides og implementeres i årsplaner i landets barnehager, grunnskole, vgs, utdanningsinstitusjoner og offentlig forvaltning. 
Kvenene sikres effektiv deltakelse i forbindelse med utredninger og planarbeid i saker som angår dem, i henhold til Europarådets rammekonvensjon https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/nasjonale-minoriteter/midtspalte/europaradets-rammekonvensjon/id86935/

Kunnskapsgrunnlag 2: Fra fornorskning til likeverd 

Det lave kunnskapsnivået i media og offentlig forvaltning om nasjonale minoriteters kulturelle rettigheter er et betydelig hinder for kveners mulighet til å bygge opp språk og kultur, og til å bli synlig i det offentlige rom. Mangelen på kvensk synlighet rammer også majoritetsbefolkningen, samiske miljø og det kvensk-samisk-norske naboskap. 

FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, SP27 gjelder både urfolk og nasjonale minoriteter. På de fleste områder som omhandler kultur skal de to gruppene ha samme vern: «Minoritetene skal ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk» (https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/spn/a27). Det er en utbredt misforståelse at SP27 kun omhandler urfolksrettigheter. Dette skyldes trolig at mange kjenner til Konvensjon om urfolks rettigheter (ILO 169), der blant annet urfolks kulturelle rettigheter beskrevet. Det er mindre kunnskap i samfunnet om at ILO 169 faktisk bygger på SP27, og at SP27 gjelder bådeurfolk og nasjonale minoriteter. Urfolk har spesifikke rettigheter når det gjelder å delta i beslutningsprosesser samt i spørsmål om arealbruk og ressursforvaltning. Kveners rett til effektiv deltakelse når det gjelder utredninger og planarbeid er forankret i Europarådets rammekonvensjon. I det vesentlige har urfolk og nasjonale minoriteter like rettigheter når det kommer til kultur og trosutøvelse. SP27 står over norsk lov i tvilstilfeller. 

Tiltak 

I spørsmål om kultur-relaterte forhold og tiltak for gjenoppbygging og forsoning skal urfolk og nasjonale minoriteter ses som likeverdige i henhold til SP27. Dette må også gjenspeiles i tildelinger.  
Den samiske gjenreisningen er kommet langt og kan danne utgangspunkt for tiltak som omhandler kvener. En langtidsplan utvikles for kulturell og språklig gjenreisning. 
Likhetene mellom skogfinner, kvener og samer vektlegges som finsk-ugriske folk med betydningsfulle bidrag til landet. 
Det anerkjennes at det er like viktig både for urfolk og nasjonale minoriteter at språk og kultur løftes og tillit gjenopprettes. Et kunnskapsløft om hvordan å skille mellom ILO 169 og SP27 initieres slik at offentlig forvaltning blir oppmerksom på urfolks og nasjonale minoriteters felles rettigheter. 
Å gjenoppbygge tillit og felles forståelse i saker som berører De tre stammers kulturmøte defineres som en hastesak.  
Som del av forsoningsarbeidet premieres tiltak som utvikler felles arenaer for kvensk-samisk samarbeid.

Kunnskapsgrunnlag 3: Språk- og kultursentre

Kombinasjonen språk, kunst og kultur: et multiverktøy for tilhørighet 

Språk kan ikke løsrives fra sin kulturelle kontekst. De aller fleste kvener i Norge har mistet sitt opprinnelige familiespråk. Det er derfor nødvendig å anerkjenne kunst, kultur og felles opplevelser som kommunikasjonsveier, særlig ved store språktap. Fordi kvenske kulturuttrykk gjennom generasjoner har vært underkommunisert, er det stor interesse for kvensk kultur både blant kvener og i majoritetsbefolkningen. En ensidig satsing på tale- og skriftspråk vil ikke treffe brukere med lav selvfølelse eller en begynnende/uavklart kvensk tilknytning. Å utvikle en språklig-kulturell dualitet innen språkopplæring vil bringe glede og mestring til alle.  

Å ivareta og gjenoppbygge minoritetens kulturuttrykk vil kreve kunnskapsbasert innsats, medvirkning og særlige tiltak. Saklig forskjellsbehandling er i mange tilfeller nødvendig for å oppnå likeverd.  Å legge dette til grunn vil også harmonere med Likestillings- og diskrimeneringslovens bestemmelser. 

Tiltak 

Eksisterende kvenske språksentre må styrkes med flere stillinger og utvikles til å bli kvenske språk- og kultursentre med kombinert språk- og kunst/kulturfaglig kompetanse. 
Språkopplæring skal inngå i en modell der kunst- og kulturformidling er en integrert del av det språklige gjenreisningsarbeidet fra nybegynner til kvensk morsmålsbruker. 
Språkundervisningen skal være differensiert og treffsikker inn mot brukernes varierte nivå og behov. 
Bruk av norsk som hjelpespråk i undervisningen (tospråklighetsmetodikk) vektlegges, særlig i introduksjonskursene og i kommunikasjon med omverdenen.  
Nye språk- og kultursentre etableres på sikt, både i tradisjonelle kvenske kjerneområder og i de største norske byene. 
Midler for kvenske kunst- og kulturutøvere øremerkes og faste finansieringsordninger etableres.  
Det etableres et eget organ for administrativ støtte til kvenske kunst- og kulturutøvere. 
Kvenske musikkensembler etableres etter modell av landsdelsmusiker- eller distriktsmusikermodellen.

Kunnskapsgrunnlag 4: Kvensk – et nasjonalt minoritetsspråk 

Kvensk er ett av Europas mest truede språk. Fordi det er et nasjonalt minoritetsspråk, har Norge visse forpliktelser når det gjelder å fremme kvensk. Dette er regulert av Lov om språk (språklova) – Lovdata. Norges offentlige organer skal forholde seg til norsk lov og avtaler som Norge har underskrevet. 

Det finske språket har ikke status som et nasjonalt minoritetsspråk. Det finske språket står sterkt og ivaretas på et overordnet nivå av Finland. Finske språkbrukere i Norge har tilgang på finskspråklige tjenester gjennom Deklaration om nordisk sprogpolitik (norden.org). Finsk er ikke et truet språk, og trenger ikke på samme måte å gjenoppbygges som del av kommisjonsoppfølgingen.  

Kvensk i Norge og meänkieli i Sverige er nesten identiske språk. I følge Svenske tornedalingars riksförbund er det om lag 75 000 språkbrukere på svensk side. I Norge er det trolig mellom 2000 og 10 000 som snakker kvensk. Det ligger et stort uutnyttet potensial i å samarbeide over grensene, da man på svensk side har langt flere språklærere.  

Å samarbeide over grensen til Finland kan likevel være verdifullt, særlig i kommuner som grenser til Finland. 

Tiltak 

Norske myndigheter tar initiativ til et grenseoverskridende samarbeid om språk, språkutdanning og læremiddelproduksjon.  
Et språkopplæringssamarbeid inngås mellom Norge (kvensk) og Sverige (meänkieli) da dette er nærmest identiske språk.  
En handlingsplan for sterkere sammenkobling av språk, kunst, kultur og natur utvikles. 
Språkrevitalisering knyttet til tradisjonshåndverk, hushold og håndarbeid styrkes. 
Kvensk heves fra nivå 2 til nivå 3 i det europeiske språkcharteret.

Kunnskapsgrunnlag 5: Kunnskapsformidling, undervisning og forsking 

Skoleverket har sammen med utdanningssystemene, museer, biblioteker, kunstneriske institusjoner, kirken, NRK og landets kulturskoler unnlatt å formidle kvenske kulturtradisjoner og samfunnsliv. Mange kvener har sjelden eller aldri hørt sitt morsmål bli brukt i det offentlige rom, verken i egen kommune eller i riksmedia. Kvenske barn har ikke et barne-TV-tilbud som bekrefter deres kulturelle verdi og egenart. NRK har så langt ikke produsert kvenske ungdomsprogram, og norske aviser har meget lav dekning av kvenske saker. “Når du tar bort morsmålet, tar du bort selvtilliten, identiteten, kreativiteten, livsevnen – du tar bort alt” (Terje Aronsen, Børselv). 

Tiltak 

Retten til språkopplæring fra barnehage og opp til universitetsnivå må gjelde uansett hvor man bor i landet.  
Skolesektoren gis et særlig ansvar for å bidra til forsoning og økt kunnskap. 
Det utvikles undervisningsmateriell til alle nivå i utdanningsforløpet. 
Det igangsettes strakstiltak i påvente av implementering av reviderte læreplaner. 
Det legges til rette for at de som ikke fikk lære seg kvensk som barn skal få den muligheten. 
Det etableres et kvensk veiviserprogram på lik linje med det jødiske og det samiske. 
Det utredes hvordan man kan utvikle Kvensk institutt med tanke på å etablere et faglig kompetansesenter i Tromsø, som er Nord-Norges hovedstad og landets største kvenby. 
Forskning på det finsk-ugriske språkets utvikling, plass i historien og betydning for samhandling i nord styrkes. 
Forskningsrådet oppretter et program for kvensk forskning der det stilles midler til rådighet for et kapasitetsløft innen kvensk forskning. Programmet må omfatte kvensk historie, kvenens stilling i dag, kvensk språk, musikk, kunst/kultur, kvensk helseforskning og kvenens rettslige stilling sett i lys av internasjonale avtaler. 
UiT-Norges arktiske universitet gis særansvar for forskning på og formidling av kvensk historie, kultur, kunstfag og språk. Satsningen må innebære tilgang på forskningsstipend og oppretting av kvenske forskningsprogram. 
Stortinget adresserer alle kommuner og fylkeskommuner, slik at de oppfatter sitt ansvar, og det må følge stimuleringsmidler med. 
NRK kvääni styrkes med flere stillinger. Kvenske/kvenskspråklige journalister prioriteres.
Museer, biblioteker, kunstneriske institusjoner, kirken og NRK gis i oppgave å utvikle handlingsplaner for kvensk synlighet og formidling. Dette gjelder særlig nasjonale institusjoner og institusjoner/aktører som har sitt virke i områder med tradisjonell, kvensk bosetting.

Betraktninger om kommisjonens mandat og utgangspunkt

Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto ser det som svært verdifullt at kvenske forhold ble belyst av Sannhets- og forsoningskommisjonen. Som kvensk organisasjon kan vi knapt uttrykke hvor viktig det er at kvenske forhold for første gang er blitt grundig undersøkt. Kommisjonsmedlemmene og administrasjonen har lagt ned et omfattende arbeid. Rapporten representerer et tidsskille for kvenene. Det er likevel viktig at Stortinget gjøres oppmerksom på det følgende:  

Kommisjonens mandat var å ta utgangspunkt i eksisterende forskning om de tre folkegruppene. En utilsiktet konsekvens av dette er at rapporten er tynn når det gjelder kvener og skogfinner, da det i liten grad finnes forskning om gruppene.  
Kvener og skogfinner har ikke kunnet bidra med fyllestgjørende innspill til kommisjonen, da man fortsatt mangler fagmiljø og folkevalgte organ. En utilsiktet konsekvens er at allerede eksisterende ubalanser videreføres. 
Rapporten omhandler fornorskningen av tre folkegrupper: samer, kvener og skogfinner. Kvener og skogfinner ble ekstra hardt rammet, uten at rimelig gjenoppretting er kommet på plass.

Tiltak  

Av de tre gruppene som rapporten omhandler, bør de gruppene som ble hardest rammet av fornorskningen prioriteres i opprettingsarbeidet. 
Etablering av gode fellesarenaer bør anses som en hastesak. 
En offentlig unnskyldning krever gode prosesser og kvensk involvering i forkant.

Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto er svært takknemlige for at Stortinget vedtok å opprette Sannhets- og forsoningskommisjonen, og at Dagfinn Høybråten ble satt til å lede arbeidet. Vi ser med forventning fram mot at Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal legge saken fram for behandling i Stortinget. 