Torsdag 8. April ble Ruijan Korpuset presentert i Oslo med stor festivitas. Statssekretær Raimo Valle FAD, Satu Suikkari-Kleven, ambassaderåd ved den Finske ambassaden og generalsekretær Ivar Johnsen NKF/RK var blant gjestene under åpningen.
I april 2005 fikk Norge et nytt minoritetsspråk – kvensk ble anerkjent som eget språk. Kvensk har nå fått sitt første korpus – en samling av intervjuopptak fra hele det kvenske området fra ca. 1970 til i dag.
I forbindelse med det Internasjonale Polaråret har Norges Forskningsråd finansiert det norske forskningsprosjektet LICHEN – The Linguistic and Cultural Heritage Electronic Network. Prosjektet er en del av et større nettverk med fokus på minoritetsspråk i nordområdene.
I løpet av prosjektperioden ble gamle lydopptak av kvensk språk transkribert, og nye data er samlet inn. Prosjektet ledes av Dr. Pia Lane ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo, og norske samarbeidspartnere er Kvensk Institutt og Universitetet i Tromsø.
Store deler av datamaterialet er nå bearbeidet, og førsteutgaven av et stort nettbasert korpus er klart. Forskere vil få tilgang til datamaterialet slik at de kan bruke det i sin egen forskning. Nye opptak legges til fortløpende, og deler av materialet vil senere bli åpent tilgjengelig på nettet etter avtale med informantene.
Ruija-korpuset er det første korpuset for kvensk språk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier ønsket å markere denne begivenheten med en kort presentasjon Ruija-korpuset og instituttets andre talespråkskorpus og språkteknologiske verktøy som brukes i oppbygging av og søk i talespråkskorpus. Ruija-korpuset kan brukes i arbeidet med å utvikle ordbøker, skriftspråk og undervisningsmateriell for kvensk, og det utgjør også et stort forskningsmateriale. Korpuset har avanserte bruksmuligheter, men var enkelt og raskt å lage med Tekstlaboratoriets generelle korpussystem Glossa. Erfaringer fra dette prosjektet kan også brukes i arbeidet med utvikling av korpus for andre minoritetsspråk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier har utviklet en rekke talespråkskorpus, og 8. april fikk publikum også mulighet til å bli kjent med det nasjonale forskningsprosjektet UPUS (Utviklingsprosesser i urbane språkmiljø) som har hatt som mål å studere språklig konvergens og divergens i norske byer. Oslo-delen av dette prosjektet har særlig tatt for seg språklig praksis blant ungdom i multietniske miljøer i hovedstaden.