Fylkestinget i Finnmark vedtok på et møte i Vadsø den 29. oktober å støtte initiativsoppropet om oppgradering av det kvenske språket fra nivå to til nivå tre på den Europeiske Pakten om Regions- eller Minoritetsspråk (språkcharteret). Leder i Kveeninuoret – Kvensk Ungdomsnettverk, Nora Marie Ollila, er svært glad for dette vedtaket.
– Vi i Kveeninuoret er selvsagt svært glade for vedtaket. Fylkestinget støtter ikke bare et folkelig opprop, de støtter også en viktig sak for kvenene, sier Ollila.
– I Finnmark har man sett viktigheten av å få oppgradert språket. Det kan bety at sentrale myndigheter pålegges mer ansvar for det kvenske, et ansvar som myndighetene i mer eller mindre grad fraskriver seg slik det er i dag. Det kvenske språket står i fare for å dø ut og det må handles umiddelbart. Det er blant annet stor mangel på skolebøker og annet nødvendig opplæringsmateriell, påpeker hun.
Ber Troms følge opp
De seks kommunene i Nord-Troms har tidligere vedtatt å støtte den samme saken. I desember skal den opp til behandling på Fylkestinget i Troms. Ollila håper man også her ser viktigheten i å gi sin støtte.
– Et positivt vedtak i Troms er også nødvendig. Vi må ha regionene i nord med oss til de «høye herrene» i Oslo, dersom vi skal ha håp om å nå frem. Jeg regner med at Fylkestinget i Troms tar vedtakene fra egne kommuner og fra Fylkestinget i Finnmark til etterretning og følger det opp, sier hun.
Driver formidlingsarbeid
Kveeninuoret har for første gang i historien fått midler til et formidlingsprosjekt á la «samiske veivisere», der to kvenske ungdommer skal reise rundt på videregående skoler i Troms og Finnmark og fortelle om kvenene, kvensk historie og kvensk kultur. Ollila er selv den ene av dem og driver for tiden med forberedelser til rundreisen.
– Det er lite kunnskap om kvenene blant barn og unge. Vi skal formidle og bevisstgjøre elevene og lærere på at kvenene i det hele tatt finnes. På den måten forsikrer vi oss om at kvenene om ikke annet er blitt nevnt ved ordelag før de har forlatt videregående. Det er altfor få som har hørt noe om kvenene på grunnskolen og videregående, til tross for at vi snakker om en av de fem nasjonale minoritetene i landet, avslutter Ollila.