I den senere tiden har det rast en kvendebatt i avisene og seminarer i regionen. Angrepene på det kvenske kommer fra to kanter. Fra Norsk-Finsk Forbund, ved Nils P. Pedersen og fra Norsk Finsk Interesseorganisasjon, ved Stig Thuv. De to organisasjonene samarbeider tett bekrefter Stig Thuv i et intervju med Sagat.
NKF/RK har lenge vurdert debattens form slik at det har hatt liten hensikt å delta selv om angrepene på Norsk Kveners Forbund, institusjoner og forskere som har arbeidet med kvenskespørsmålet har vært svært harde og uten dokumentasjon. NKF tolker det som mangel på gode argumenter når skjellsord som: ”Kvensyken,” ”egoisme i verste betydning”, ”Judaspenger” og påstand om historieforfalsking blir gjennomgående. En av landets fremste historieforskere blir forsøkt framstilt som juksemaker. Argumentasjonen består imidlertid i all vesentlighet av ukvemsord. Sjelden har ordtaket om hvor vanskelig det er å bli profet i eget land vært mer passende.
Nils P. Pedersen hevdet på et seminar i Tromsø, og på forbundets nettsider, at Universitetet i Tromsø ikke er i stand til å drive forsking om kvenene. Universitet og andre institusjonene som arbeider med kvensk blir heller ikke levnet noen ære. Oslo og Bergen bør utfordres til å uføre forskningen på området.
De meste hatske angrepene har imidlertid kommet fra Stig R. Thuv, som er leder for Norsk-Finsk Interesseorganisasjon. Han har i en rekke leserinnlegg i lokalpressen og på Internett ført en fanatisk hatkampanje mot kvenene, Norske Kveners Forbund, og institusjoner som arbeider med kvensk som tema eller forskningsområde. At de personene som står bak denne organisasjonen nylig har valgt å fjerne sine egen navn fra organisasjonens hjemmeside sier det meste om seriøsiteten.
Både Nils P. Pedersen og Stig Tuve bringer ofte fram selvidentifiseringskriteriet i Europarådets rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter når de argumenter mot bruken av ”kvensk”. Når man bringer dette argumentet fram til inntekt for egne valg, må man samtidig respektere andres valg! Vi er mange som vil kalle oss kvener og vi er stolte av å være kvener. Vi vil ikke påtvinge noen andre en betegnelse de ikke selv vil, men vi forventer respekt for av vi vil kalle oss KVENER.
Norske Kveners forbund trenger ikke noe lidelsesbilde av kvenenes historie. Vi ønsker at staten skal bidra til at kvenkulturen kan utvikle seg videre og at språket igjen skal bli en ressurs for befolkningen i Troms og Finnmark. Når mange har mistet språket som en konsekvens av statens aktive fornorskingspolitikk, må det være rimelig å be staten bidra til å legge forholdent tilrett for en revitalisering av språket.
Det er både skuffende og overraskende at Norsk-Finsk Forbund har valgt å gjøre kampen mot alt kvensk til en hovedsak. Det er så mange andre viktige saker man kan jobbe positivt med. For eksempel andrespråksopplæringen. Debatten om kvenene minner for øvrig om de mange avisdebattene som raste i kjølvannet av at mange unge tok tilbake sin samiske identitet på 80- og 90 tallet. De negative holdningene til minoritetene i regionen ser fortsatt ut til å prege aktivistene Pedersen og Thuv.
Jeg har til dags dato ennå ikke møtt en person under 40 år som synes det er forferdelig å bli kalt ”kven”. NKF/RK ser derfor lyst på framtiden.
Rune Sundelin
Leder
Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto