Børselv trues av skolenedleggelse. Planene klages nå inn for Europarådet. Oppdatert.
Terje Aronsen er fra Børselv i Finnmark og jobber til daglig som undervisningsleder ved Kvensk Institutt, som har sin hovedbase på samme sted. Aronsen var en av de første som en gang på 70-tallet startet kampen for å vitalisere og revitalisere det kvenske språket, kvenkulturen og derigjennom den kvenske historia her til lands – nå frykter han at bygda gjennom skolenedleggelse vil få smerte og svi, noe som også vil få ringvirkninger blant annet for kvensaken. I den forbindelse har han valgt å sende en klage til Europarådet, i håp om hjelp.
– Gjennom ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, har norske myndigheter forplikta seg til å legge forholdene til rette, slik at personer som tilhører de nasjonale minoritetene skal kunne sikres aktiv deltakelse i alle deler av samfunnslivet, og da særlig i de saker som vedkommer dem, begrunner Aronsen i brevet.
Norge har også ratifisert Den Europeiske Pakt for regional- eller minoritetsspråk. Dette førte til at kvensk endelig ble anerkjent som eget språk i 2005. – Men det kvenske språket ble plassert på nivå II, og det har vært en katastrofe for den positive utviklinga som vi hadde forutsett, sier Aronsen til Altaposten.
- Les også: Klager skolekutt til Europarådet
- Les også: Boikotter næringslivet i Lakselv
Truer den kvenske minoriteten
En skolenedleggelse vil true hele minoriteten, hevder han. – Børselv får dødsstøtet og bygda vil rett og slett ikke kunne overleve uten skole for barna. – Det som var argumentet fra sentrale myndigheter for opprettelse av Kvensk institutt blir nå effektivt fjerna.
– Kvenene har et sterkt behov for hjelp fra Europarådets ekspertkomite, skriver Aronsen i brevet.
(Kilder: Altaposten, Kvensk Institutt)