Nettstedet hun driver – finsk.no – får ikke lenger offentlig støtte og hun jobber selv uten lønn. Universitet i Tromsø vurderer nå å fjerne finsk på masternivå. Bente Imerslund mener dette er to sider av samme sak; nemlig politikernes mangel på interesse for den nasjonale minoriteten kvener.

Av Pål Vegard Eriksen

Bente Imerslund er født i 1944 og kommer opprinnelig fra Løten på Hedemarken. Siden 1977 har hun bodd i Nordreisa i Troms. Hun er tidligere lærer på videregående skole og har blant annet skrevet læreverket Ymmärrän! (lærestoff i finsk for nordmenn). Utenom arbeidet med nettsiden finsk.no, tar hun seg gjerne en tur ut i naturen, også med ski på beina, og hun svømmer gjerne. Hun har fire barnebarn hun setter stor pris på, og er veldig reiseglad.

Driver nettsted i motgang
Nettstedet finsk.no ble startet i 2004 av Utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen. Bente Imerslund var redaktør. Men finskkonsulentstillinga hos Fylkesmannen forsvant fordi staten skulle spare penger. Etter hvert forsvant også interessen for finsk.no og i 2008 stoppet pengestøtten. De to siste årene har Imerslund driftet siden på egenhånd, uten å ta ut lønn. – Jeg fikk beskjed i juni 2009 at nettstedet skulle fryses. Fryses? Det kunne ikke min finske sisu gå med på. Det finnes ingen tilsvarende sider og vi brukes over halve Europa. I gjesteboka er det brev fra 10 land, sier Imerslund stolt.

– Arbeidet med finsk.no byr på mange spennende utfordringer og har brakt meg i kontakt med finskbeslektede folk i mange land. Jørn Holm i Holm Lyd på Storslett har det tekniske ansvaret for finsk.no.

Finsk.no fikk i fjor 100.000 DK i støtte fra Nordisk Kulturfond til driften av nettsiden, men disse pengene er snart brukt opp. Utgifter skal dekkes, de andre som jobber med nettsida skal ha sin lønn. – Det går en del tid og energi til å skrive søknader om støtte, sukker Imerslund.

Sammenligner med Universitetet i Tromsø
Imerslund var den første som tok finsk hovedfag ved Universitetet i Tromsø. Hun reagerer sterkt på at finskstudiet på UiT står i fare for å bli rasert på masternivå og at det ikke satses mer på å bygge opp kompetanse i kvensk. Hun mener Staten må ta det ansvaret det faktisk har.

– Universitetet skylder blant annet på laber rekruttering, men hva har man gjort for å rekruttere? De som underviser i finsk og kvensk, har brukt mye tid på å lage læremateriell i kvensk. Nå brukes det mot dem at de har publisert for lite internasjonalt. En stor del av arbeidet med å utvikle kvensk språk har skjedd på lærernes fritid, fordi det ikke finnes nok penger til å gjøre dette i arbeidstida.

– Vi begynner å bli mange kulturarbeidere som spør oss selv hvor lenge vi privat skal sørge for at myndighetenes oppgaver blir utført. Problemet er at vi brenner for det vi holder på med!

“Problemet jeg har følt i mange år er at politikere og media ikke har fokus på finsk og kvensk. De er uinteressert”

– Jeg begynte å studere finsk i Oslo. Finsk institutt der ble senere nedlagt. I 1987 tok jeg finsk hovedfag på universitetet i Tromsø, som hadde fått det nasjonale ansvaret for finsk og senere kvensk. Ansvaret fikk de grunnet beliggenheten, sier Imerslund.

– Rekrutteringsproblemet starter på et lavere nivå. Jeg har hørt om både rektorer og vanlige lærere som advarer skoleelever mot å ta finsk, fremfor å oppmuntre dem. Mange blir oppfordret til å slutte med finsk når de begynner i ungdomsskolen.

– Politikere taler varmt om hvor viktig kvener og det kvenske er, men pengene og støtten uteblir. Gjett om jeg er lei av den forslitte frasen «tre stammers møte», nå bare to av stammene skal synes!

Besøker skoler
Bente Imerslund er interessert i å fortelle om de finskbeslektede folkene i Finlands naboland. Her kommer også det kvenske inn. Nylig har hun vært på ungdomsskolen og videregående i Nordreisa, samt Kvaløya, Breivika – og Kongsbakken videregående i Tromsø. – Jeg legger vekt på elevenes kulturelle bakgrunn og trekker gjerne inn det med kvenske stedsnavn og personnavn hvis jeg vet litt om elevenes bakgrunn.

– Ofte hører jeg elevene si “Dette var spennende, det visste jeg ikke”. Det er rart at mange kvenske elever vet så lite om sin egen bakgrunn. I Nordvest-Russland er det en utrolig stor kulturell aktivitet blant karelere, vepsere og ingermanlendinger. Bare gå på finsk.no og les om det! I Finland Russland, Ungarn og Romania har jeg holdt mange foredrag om finskbeslektede folk på skoler, universitet og i organisasjoner.

– Ofte har jeg inntrykk av at interessen for kvenene er større i andre land enn i Norge, avslutter Imerslund.