Norske myndigheter med kulturdepartementet i spissen virker ikke å se alvoret i at kvensk språk er truet. Dette har Europarådet merket seg og kommet med sterke anbefalinger i en granskningsrapport allerede i 2007. I denne sammenheng har Norske Kveners Forbund ordnet en handlingsplan og jobber nå for å få støtte til denne.
Bakgrunn:
Kulturdepartementet har hatt det overordende ansvaret for utviklingen av kvensk språk. Ansvaret har ligget hos departementet siden Kvensk ble anerkjent som eget språk i 2005. Professor Hyltenstam fastslo i forbindelse med sin utredning av kvensk at det måtte kraftfulle tiltak til for at kvensk skulle opp på et tilfredsstillende nivå. Europarådets ekspertkomité for overvåkning av språkcharteret uttrykte i 2007 en sterk bekymring for den mangelfulle politikken som norske myndigheter har ført for å utvikle det kvenske språket. Europarådet har formulert dette i ekspertkomiteens granskingsrapport av 16. mai. 2007. Anbefalingene i rapporten er krystallklare når det gjelder kvensk språk;
– det må prioriteres en strukturert politikk for beskyttelse og fremme av kvensk språk i samarbeid med språkbrukerne.. spesielt vedrørende standardisering av kvensk, bedring av undervisning i/om kvensk på alle nivå, og økning i bruken av Kvensk i det offentlige rom. I tillegg vektlegges styrking av læremiddelutvikling og lærerutdanning.
I juni i år ble situasjonen ytterliggere belyst under en konferanse om kvensk språk arrangert i Skibotn. Under konferansen ble situasjonene for media, mangelen på læremidler og språklig infrastruktur belyst. Departementets avviste igjen Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto sitt krav om en handlingsplan for kvensk. Det har blitt ropt varsko fra internasjonale organisasjoner, fra brukeren, fra forskningshold og fra de som underviser i skolen uten at det virker som departementet ikke er i stand til å ta inn over seg alvoret.
Vi har derfor laget vår en egen handlingsplan og arbeider for å samle støtte for denne.
Handlingsplan for kvensk språk.
Språklige tiltak
· Kvensk må heves til trinn tre i det Europeiske Språkcharteret
· Det må legges midler i et FOU program som støtter opp under normeringsarbeidet av kvensk og videreutvikling av ordbøker.
· Et eget forvaltningsområde for kvensk språk må defineres og utvikles med statlig støtte og innføres som en prøveordning i utvalgte kommuner, hvor kvenskspråklige stimuleringstiltak gjennomføres.
· Kvensk institutt må styrkes slik at kvenenes eget institutt er i stand til å ta en ledende rolle blant de institusjonene som arbeider med kvensk språkutvikling.
· De må etableres syv til ti språksenter som kan arbeidet med kvensk og lokale finske dialekter. Disse vil ha sin funksjon som et lokalt bindeledd mellom Kvensk institutt og språkbrukerne. Sentrene vil også framstå som ressurssentre for lærer og vil kunne drive voksenopplæring.
· Det må skiltes på kvensk i alle de kvenske kjerneområdene. Staten må bære utgiftene til skilting på kvensk.
· Verdien av flerspråklighet må vises fram og synliggjøres i samfunnet.
· Det må gis støtte til utgivelser av kvensk litteratur, herunder forfatterstipend, oversetterstipend, kvensk grammatikk- og ordbokutgivelser.
Barnehage og skole er de viktigste arenaer for videreutvikling av kvensk språk. Vi har derfor i vår handlingsplan for kvensk språk tatt med en rekke tiltak i barnehage og skole som vil svært viktige i arbeidet videre
· Det må opprettes støtteordninger som sikrer full statsrefusjon for oppstart av kvenske/finske barnehager.
· Det må opprettes et kvensk Utdanningsråd for skole og barnehage.
· Opplæringsloven må endres for å sikre individuell rett til opplæring i kvensk og/eller finsk.
· Det må utvikles gjennomgående læremidler som strekker seg fra første årstrinn i grunnskolen og ut videregående skole.
· Det må innføres full statsrefusjon til skoler som gir begynneropplæring i kvensk og finsk.
· Elever som velger kvensk eller finsk i skolen må tilbys et eget opplegg slik at de får mulighet til å møte andre ungdommer som lærer disse språk, det kan f eks skje gjennom leirskole eller sommerskole
· Retten til andrespråksopplæring i videregående opplæring må tas inn i opplæringsloven, og det må arbeides for at elever fra grunnskolen som fortsetter på yrkesfaglig retning i videregående skole sikres andrespråkutvikling på en smidig måte.
· Det må innføres stipendordning for elever i videregående skole som velger kvensk eller finsk begynneropplæring eller andrespråksopplæring.
· Elever som velger kvensk og finsk andrespråk på videregående skole må gis studiepoeng ved språkstudier ved universitet/høgskole på lik linje med samiske elever.
· Det må settes av midler slik at det er mulig på tilby alle som ønsker å lære kvensk i voksen alder mulighet til språkkurs.
Høyere utdanning og forsking:
· Det må opprettes begynneropplæring i kvensk som gir studiepoeng ved universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark.
· Det må legges midler i et FOU program som øker kunnskapen om flerspråklighet og flerspråklig pedagogikk, spesielt med tanke på utfordringer innen opplæring i finsk og kvensk.
· Antallet utdanningshjemler som fylkesmennene i Finnmark og Troms i dag deler ut må økes fra dagens tre til seks.
· Det må innføres en nedskrivnings ording slik at studenter innen lærerutdanningene som velger kvensk og/eller finsk kan få nedskrevet sin studiegjeld på linje med de ordningene som gjelder for samisk.
· Det må settes i gang stimuleringsordninger slik at flere fullfører masterstudier i kvensk og/eller finsk, der nedskriving av studielån er ett av mulige virkemidler.
· Det opprettes egne utdanningsfond for kvensk ungdom og studenter for å rekruttere studenter til utdanning og forskning i og om kvenske forhold.