Synliggjøring og anerkjennelse
Kvenflagget – Kväaniflaku er et viktig symbol. Det synliggjør kvenene som folkegruppe og skaper tilhørighet for den enkelte kven. Kvenene er et av landets opprinnelige folkeslag, med tilknytning på tvers av riksgrensene på Nordkalotten. I dag bor det kvener over hele landet.
Derfor bør det flagges for kvenene
- Et flagg er et viktig samlende og synliggjørende symbol, som også viser at majoritetssamfunnet anerkjenner kvenene som folkegruppe
- Kvenene bor over hele landet. Stadig flere kommuner anerkjenner sitt ansvar om synliggjøring og verdsetting av kvener
- Kvenene er en av landets opprinnelige folkeslag. De er ikke en innvandrergruppe, men har sin tilknytning på tvers av riksgrensene på Nordkalotten
- Kvenene er beskyttet av Europarådets rammekonvensjon om nasjonale minoriteter
- Kvensk språk er et av Europas mest truede språk, og er beskyttet av Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk. Språkbærerne er i ferd med å forsvinne
- Norske myndigheter har undertrykt kvener over lang tid gjennom systematisk og langvarig assimileringspolitikk – fornorskningspolitikken
- Den kommende rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen vil vise at fornorskningspolitikken fortsatt pågår
- Fornedringen som resultat av dette er ødeleggende både for enkeltindivid og samfunnet rundt
- Frivillige kvener kan ikke pålegges oppgaven med å rette opp i usynliggjøring, undertrykking og fornedring
- Usynliggjøringen av kvenene fører til en ubalanse i demokratiet; de har ikke samme tilgang til ytringsrommet som andre
- Majoritetsbefolkningen har rett til å vite om kvenene, mer enn 90 % kan ikke huske å ha lært noe på skolen
Hvor kan Kvenflagget heises?
Alle privatpersoner og organisasjoner står fritt til å flagge med kvenflagget.
Kommuner og fylkeskommuner kan gjøre egne vedtak om flagging med kvenflagget på eller fra sine bygninger. I dag flagger kommuner over store deler av landet med kvenflagget på Kvenfolkets dag. Noen av disse er Storfjord, Nordreisa, Kvænagen, Porsanger, Alta, Tromsø, Oslo, Horten, Tønsberg, Trondheim, Skjervøy, Råde, Harstad og Bergen.
I enkelte av kommunene har ordfører hatt myndighet til å bestemme at det skal flagges på Kvenfolkets dag. Andre kommuner har gjort vedtak i kommunestyret, som egen sak eller i tilknytning til behandling av flaggreglement. Noen kommuner har samtidig benyttet anledningen til å åpne for markering av merkedager for flere nasjonale minoriteter.
Historikk
Det kvenske flagget ble designet av Bengt Johansson-Kyrö. Motivet er en solblomst – aurinkonkukka som er funnet på en rekke gjenstander i kvenske områder, og stadig brukes innen tradisjonell käsityö (kvensk kunsthåndverk).
Kvenflagget ble vedtatt på landsstyremøtet i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto i 2017 etter en lang prosess med å velge et flagg.
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto sendte en henvendelse om offentlig godkjenning av det kvenske flagget til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018. Departementet skriver i svarbrevet at:
NKF, Kvenlandsforbundet og andre står fritt til å bruke det kvenske flagget uten at det foreligger offentlig godkjenning. Kommuner kan også bruke det kvenske flagget etter visse regler. Etter Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering er det derfor ikke nødvendig å gi slik offentlig godkjenning av det kvenske flagget som det bes om i henvendelsen av 15. januar 2018.