For å forstå og dokumentere kvenenes historie, er birkarlordningen sentral. Begrepet birkarl viser til en rolle i det tornedalske samfunnet i middelalderen. Birkarler i Tornedalen var ordinære, fastboende bønder, med rettigheter knyttet til handel i de historiske lappmarkene som i middelalderen strakk seg inn i daværende Finnmarken amt. (Omfatter også Troms fram til 1866). Birkarlordningen var et handelssystem som strakk seg fra kysten av Bottenhavet til norskekysten, fra Lofoten til Kolahalvøya. Tilsvarende ordning var det også i Pite- og Lule elvdaler, og også fra Kemiområdet mot Kvitesjøen. Handelen strakk seg videre til Sør-Vest Finland på østsiden av Bottenhavet, og nedover i Sverige på vestsiden. I alle disse områdene tyder det historiske materialet på at birkarlene var finskspråklige, og at handelen har foregått minst siden 1100-tallet, muligens så langt tilbake som 600-tallet. Det geografiske omfanget viser at finskspråklige fastboende bønder hadde innflytelse over et stort geografisk område. På vestsiden av Bottenhavet var det finskspråklige området ned mot Ume elv. Jf “En sådan led kom att stängas i och med finnarnas kustbosetning norr om Ume älv…”. (Lundholm, Kjell (1991) Förutsetningar för fast bebyggelse – Tornedalens historia 1 (s. 175)) En farled fra Birkara (Pirkala-kysten av Bottenhavet) og Øvre Satakunta (Satakunta er et landskap ved sørvestkysten i Finland) Langs Kumo elv og videre nordover, er også relevant for å vise at kvenenes område og nedslagsfeldt strakk seg ned til Sørvestre deler av Finland:
“Den är huvudstråket för de handelsmän/birkarlar som drev sin verksamhet vid Bottenvikskusten och som 1328 erhöll ensamrätt för lappmarkshandel. (Lundholm, Kjell (1991) Förutsetningar för fast bebyggelse – Tornedalens historia 1 (s. 175)) Gjennom birkarlbegrepet om hvor og hvilken handels virksomhet de drev, kan vi få et større bilde av kvenenes utbredelse og omfang, i Kvenland. Det viser oss også kvenenes selvstendighet og egenartede kultur.
Begrepet birkarl er i flere kilder nevnt sammen med begrepet kvener, i akkurat samme område. Det har vært ulike teorier knyttet til begrepet birkarl. Begrepet er først nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet, men nyere funn peker mot at handel mellom finskspråklige og samer har oppstått langt tidligere. Ordningen gikk gjerne i arv fra far til sønn, men kunne også overføres til andre. Store norske leksikon gir følgende definisjon av birkarler: De var handelsmenn som holdt til langs kysten av Bottenhavet i middelalderen. Juoko Vahtola beskriver dem i Birkarlarna – Tornedalens historia slik: ”Birkarlarna var företrädare för den nordliga bebygge och den kultur som där utvicklades. Lappfarandet var av urgammel sed. Den svenska kronan erkände det, men började samtidigt dra nytta av det som ett medel för sina egna behov”. (Vahtola, Juoko (1991) Birkarlarna – Tornedalens historia (s. 221))
Forskningen til Ingela Bergman ved Silvermuseet i Arjeplog har avdekket at myter knyttet til overgrep mot den samiske befolkningen fra birkarlenes side ikke har rot i virkeligheten. Hun har derimot kommet fram til at ulike former for handel som peker mot det som på 1300-tallet ble kalt birkarlhandel, har pågått ved kysten av Bottenhavet siden 600-tallet, en handel som har utviklet seg gjennom lokale nettverk. (Bergman, Ingela (2018) Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i Norra Fennoskandien 500-1550 e. Kr (s. 56-57))