Universitetet i Tromsø vurderer i dag fremtidig studiestruktur ved språkfagene ved UIT. Det er laget en innstilling der det foreslås å ta bort mulighet for å ta mastergrad i kvensk og finsk, samt redusere antall ansatte dramatisk. Dette medfører at Norge vil stå uten et tilbud til høyere utdanning i et minoritetsspråk som Norge som nasjon har internasjonale forpliktelser til å ivareta.
NKF/RK ser med stor bekymring på de foreslåtte endringene. Professor Tove Bull og professor Harald Gaski har tidligere beskrevet myndighetenes politikk i tidligere tider ovenfor kvensk som en språklig lobotomering. Dagens språkpolitikk framstår som en passiv dødshjelp. Dersom UIT sitt forslag blir vedtatt blir et av de viktigste redskapene for å drive en aktiv vitaliseringspolitikk ovenfor kvensk språk borte.
De foreslåtte endringene ødelegger det fagmiljøet i kvensk og finsk som i dag finnes.
Norge vil, dersom de foreslåtte endringene gjennomføres, stå uten det fagmiljøet på Universitetsnivå som er nødvendig for å utvikle og vitalisere det nasjonale minoritetsspråket kvensk. Med den foreslåtte bemanningen kan man ikke utvikle kvensk språk samt utdanne nødvendig fagpersoner for undervisning i kvensk og finsk og andre språkutviklingsoppgaver.
Kulturdepartementet har det overordnete ansvaret for språkpolitikk i Norge. Vi krever at det straks må iverksette tiltak for utvikling av det kvenske språket. En rask iverksettelse av slike tiltak vil stimulere utdanningsinstitusjonene til å satse på fagfeltet. Det må iverksettes ordninger med kvenske språkreir i barnehagene. Forskningsmidler må stilles til rådighet slik at det kan danne et grunnlag for språklig infrastruktur. Det må iversettes studiestimulerende tiltak for aktive studenter rettet mot etterutdanningsløp. Det må stilles midler til rådighet for voksenopplæringstilbud. Vi er overbevist om at en rask iverksettelse av slike tiltak vil påvirke universitets beslutninger.
NKF/RK ser på disse forslagene til nedbygging av finsk og kvenskstudiene som en konsekvens av myndighetenes politikk over for den kvenske minoriteten. Dette vil medføre at også fremtidens barn og unge heller ikke vil få muligheten til å lære seg kvensk og finsk språk. Kan velferdsnasjonen Norge være bekjent av dette?
Gjennom vedtak i Nordisk Ministerråd, Deklarasjon om nordisk språkpolitikk, forplikter Norge seg til å sørge for at kvensk kan leve videre og utvikles:
3. Mangespråklighet og flerspråklighet
Landene i Norden blir stadig mer mangespråklige, og mange nordboere er i dag flerspråklige, først og fremst de som har et annet morsmål enn landets majoritetsspråk. Det gjelder nordboere med følgende språk som morsmål:
• Samisk, kvensk, meänkieli (tornedalsfinsk), romani og jiddisch samt finsk (i Sverige) og tysk (i Danmark), som alle er lovfestede minoritetsspråk i ett eller flere land i Norden.
Nordisk språkpolitikk har et ansvar overfor verdenssamfunnet for at særlig de språkene som ikke er nasjonalspråk noen steder, kan leve videre og utvikles, og for at alle minoritetsspråk kan fortsette å eksistere.