Kvensk språk, hva er nå det?
Av: Pia Lane
Tekst gjengitt med tillatelse fra; Helene Uri (red.): (Nesten) alt du trenger å vite om norsk. 52 om språk. (Kunnskapsforlaget 2005).
Kvensk er nært beslektet med finsk, men det er store forskjeller i ordforråd og til dels også i grammatikk. Mange av disse forskjellene er ikke kartlagt. Norge anerkjente kvensk som eget språk i april 2005, og det snakkes hovedsakelig i Troms og Finnmark.Norge ratifiserte Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk i 1993, og i Norge er kvensk, romanes, romani og samisk beskyttet av pakten. De nasjonale minoritetsspråkene i Norge er beskyttet av Minoritetsspråkspakten som åpner for vern på to nivå. Alle land som har ratifisert Minoritetsspråkspakten forplikter seg til å verne de nasjonale minoritetsspråkene på det laveste beskyttelsesnivået, nivå II. Nivå III gir den beste beskyttelsen og inneholder en rekke forpliktende tiltak og mål. I Norge er nivå III i dag kun gjort gjeldende for samisk. Det laveste vernenivået forplikter likevel Norge til å anerkjenne minoritetsspråkene som et uttrykk for kulturell rikdom, fremme og verne dem, fremskaffe former og midler for undervisning og studier av minoritetsspråk og fremme forskning på minoritetsspråk (Europeisk pakt omregions- og minoritetsspråk, Del II, Artikkel 7.1).
Mer en 10 000 personer i Troms og Finnmark oppgir at de snakker kvensk og/eller finsk, men tallet på de som kan skrive og lese kvensk er langt lavere. Vi ser nå en fornyet interesse for kvensk språk og kultur, men det finnes altså verken grammatikk, ordbok eller læremidler for dette språket. LICHEN-prosjektet skal legge grunnlaget for å bøte på denne mangelen. I 2007 ble Kvensk språkråd dannet. Dette er et rådgivende organ, som i første omgang skal utvikle retningslinjene for å skape et nytt skriftspråk samt å samle trekkene fra de forskjellige kvenske dialektene.
Norsk og kvensk er svært forskjellige språk, både med hensyn til grammatikk og ordforråd. Vi kan ofte se at norsk er beslektet med språk som engelsk og fransk på grunn av systematiske likheter i ordforrådet: på norsk sier vi mor og far, på engelsk sier man mother og father, på fransk mère og père, mens man sier äiti og isä på finsk/kvensk. Også ordstilling og bøyningsmønster er annerledes enn på norsk. Finsk har det språkforskere kaller rik bøyningsmorfologi – det vil si at man kan hekte masse endelser på et ord og pakke mye informasjon inn i hvert enkelt ord. Finsk har 14 kasus. Ikke alle brukes i kvensk, men her er et lite utvalg. Hvis man ser for seg en trespisende liten mark på vandring på et bord, kan man si:pöyään som betyr ”inn i bordet”, pöyässä ”inne i bordet”, pöyästä ”ut av bordet”, pöyällä ”på bordet”. Hvis du vil si at marken beveger seg mot å være oppå bordet, da må du bruke enannen endelse, slik at ordet blir pöyälle. Pöyältä beskriver at marken er på vei bort fra sinposisjon på bordet.
I kvensk er det mange gamle svenske lånord og nyere lån fra norsk, spesielt for ting som ikke fantes da kvenene slo seg ned på kysten. Hvis du jobber på fiskebruket, sier du fiskepruukissä:
Mie olen fiskepruukissä työssä (Jeg jobber på fiskebruket). Har du parkert bilen din utenfor,kan du si Mie olen paarkeeranu piilin ulkopuollen (Jeg har parkert bilen utenfor).
Denne teksten er skrevet av Pia Lane, og er basert på hennes tekst ”Min bestefars Bibel”i boken (Nesten) alt du trenger å vite om norsk. 52 om språk.
Redaktør: Helene Uri. – Kunnskapsforlaget 2005