NKF-RK sin neste leder, Jan Daleng, holdte en tale under Sannhets- og forsoningskommisjonens åpne møte i Oslo 22.november.
Kiitoksi että met saima tulla tähän möötin muistella meiđän ođotussta kommisionin töyhiin. Mie olen Jan Daleng, Pyssyjovesta Finnmarkussa. Olen 71 vuotta vanha ja pensionisti. Olen Riuijan kveeniliitun toinen johtaaja. Mie olen säilyttänny syntymäkielen melkhein hyvin vaikka kieli Pyssyjoven koulussa ja internaatissa ennen oli kieletty. Ja vaikka mie olen assunuu etelässä yli viskymmentä uotta.
Takk for at vi fikk lov til å komme å fortelle litt om våre forventninger til kommisjonens arbeid. Jeg er Jan Daleng fra Børselv i Finnmark, 71 år og pensjonist. Jeg er nestleder i Norske kveners forbund. Jeg har bevart morsmålet mitt ganske bra selv om språket var forbudt på skolen og internatet i Børselv,
og selv om jeg har bodd sørpå i over 50 år. Men: Språket kunne vært mye bedre: Rettskrivingen og grammatikken er heller dårlig!
Vi er blitt invitert til å holde et innlegg «med fokus på det kvenske samfunnets sentrale medvirkning til at kommisjonsarbeidet ble en realitet og NKFs forventninger til kommisjonsarbeidet». Gransking av historien og en offentlig unnskyldning til kvenene har vært et tema hos oss i mange tiår og har vært tatt opp av mange.
Sensommeren 2016 var leder for Kveeninuoret – Kvenungdommen, Noora Ollila, invitert til hagefest hos kongen. I dagene før sørget hun for å få oppmerksomhet i media om: Sårene hun så hos eldre kvener, og
• hvordan en unnskyldning for den urett kvenene er utsatt for
• og hvordan en anerkjennelse av historiene til kvenene fra fornorskningen vil kunne
• gi disse en oppreisning og løfte en tung bør fra deres skuldre.
Senhøstes 2016 løftes saken om en sannhetskommisjon av SV ved Bergstø og Knag-Fylkesnes (stor takk til dem begge!) og NKF og andre jobber for at kvenene ikke skal glemmes i forslaget som skulle sendes Stortinget rundt juletider. En stund så det ut som gransking av fornorskingspolitikken skulle ta for seg en etnisitet om gangen.
Dette ville vært svært uheldig siden kvener og samer i århundrer har hatt kulturelt og næringsmessig samarbeid og i mange tilfeller knyttet sterke familiebånd. Jeg er selv det man ofte kalle «Nordkalottcoctail»! Kvener og samer har vært utsatt for den samme fornorskningen og nedvurderingen av kulturen og språket. Med resultat: «Våre kulturer og språk er verdiløse». Prisverdig at også Skogfinnene er tatt med.
Forslaget om etablering av Sannhets- og forsoningskommisjonen ble i 2017 forankret i de kvenske miljøene bla av NKFs landsstyre.
NKF deltar på høring i Stortinget og kommisjonen vedtas 20. juni 2017. Arbeidet med kommisjonens mandat startet og det ble avhold i alt 8 møter i kvenske miljøer i hele landet for å få innspill til mandatet og sammensetningen. Mandatet og kommisjonens sammensetning ble som alle kjenner til vedtatt i juni 2018.
Assimilasjonen var en nasjonal «trend» som gikk ut over flere minoriteter i Norge over lang tid.
Men parallelt forgikk og en forsvenskingsprosess i Sverige. En forventning fra oss er at kommisjonen jobber sammen med svenske og finske myndigheter for en felles nordisk prosess for å granske urett. Ikke bare i Sverige, men også i Finland kan man stille spørsmålet: Hvor ble kvenene av?
Forventningen til kommisjonens arbeid er av kortsiktige og langsiktige karakter. På kort sikt innfris forventningen gjennom at historien granskes og kartlegges «lokalt, regionalt og nasjonalt, fra rundt 1800 og frem til i dag»,
Kan skyte inn at mine forfedre kom til Børselv i 1768, via Karasjok allerede tidlig på 1700-tallet.
Mange kvener opplever at fornorskningen fortsatt pågår i form av marginalisering og fortiing av det kvenske og dette må ses i sammenheng. Noe av det viktigste er at kvener får fortelle sin historie. De personlige historiene vil belyse punktet «historisk kartlegging», og vil gi en oversikt over det vi kanskje vet minst om; fornorskingenes virkninger og ettervirkninger.
Personlig er jeg redd for at de som har følt fornorskningen sterkes på kropp og sjel ikke klarer eller tør å få frem sin historie. NKF har derfor oppfordret lokallagene om å motivere og hjelpe de som har det mest vanskelig med å stå frem, og:
Vi utfordrer kommisjonen på akkurat dette feltet.
Størst forventning har vi til den langsiktige delen av mandatet: «Foreslå tiltak for videre forsoning».
For tiltakene som foreslås forventer vi at de har som mål å lukke det språklige, kulturelle og økonomiske etterslepet som fornorskingspolitikken mot kvenene skapte. Mer konkret kan tiltakene være:
- Revitalisere kvensk språk. At kvensk språk blir et mer levende språk med overlevering mellom generasjonene:
- Bedre systemer og styrking av den institusjonelle rammen rundt kvensk språk,
- Legge til rette for at familiene skal klare dette løftet.
- Revitalisere kvensk kultur med økt profesjonalisering av det kvenske kulturfeltet herunder kulturminnearbeid, teater, film, kunst, festivaler mm.
- Lukke utdanningsgapet som fornorskningen skapte mellom den kvenske befolkningen og majoritetsbefolkningen. Mange kvener tok ikke høyere utdanning som en direkte konsekvens av fornorskingen og ingen tiltak ble gjort i ettertid.
- Opprette ordninger for reell medvirkning og gi støtte til kvenske politiske institusjoner som får en sentral rolle for kvensk medvirkning i det norske samfunnet.
- Lukke det økonomiske etterslepet. Mye innsats og ressurser ble lagt ned i å forsøke å utrydde kvensk språk og kultur. Langt fra like mye er til nå brukt på å revitalisere vårt språk og vår kultur og slik rette opp uretten som ble gjort.
NKF-RK var sentral i å utforme mandatet – og våre innspill ga mandatet en form vi kan være fornøyd med. For første gang har kvener for alvor blitt tatt med på råd gjennom hele prosessen. Mange, som i utgangspunktet var skeptisk til en slik kommisjon, har også gitt sin tilslutning til arbeidet. Vi vil også fremheve den dynamikken som oppsto våren 2018 mellom Norske Kveners Forbund, Sametinget og Stortingets presidentskap, som positiv.
Et hjertesukk til slutt:
Vi ba om midler fra Stortinget til det forberedende arbeidet med å gjennomføre prosessen og forankre etableringen av kommisjonen i de kvenske miljøene våren 2018 frem mot mandatet og et vedtak juni 2018. Men vi fikk til svar at den forankringen vi anså som nødvendig var vårt eget valg. Vår organisasjons samlede årlige budsjett er mindre enn den summen Sametinget kunne sette av til dette arbeidet. Som alltid ble dette dermed en formidabel dugnadsinnsats fra kvensk side og NKF gikk inn i 2019 med et merkbart underskudd.
Derfor er en av våre forventninger at den tiden er over da vi kvener får beskjed om at kvensk representasjon er vårt eget valg og vår eget interne anliggende. Dette handler om likeverd, «likeverd mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen» som det står i mandatet.
Jeg ønsker kommisjonen lykke til videre i det svært viktige arbeidet! Kiitos – Takk!