Ruijan kväänit – Lemmijokilaiset, Norske kvener – Lakselv markerte Kvensk språkdag den 26. April.
I Lakselv er det flere ildsjeler, som jobber for å beholde språket levende. Tidligere i April tildelte kommunal- og moderniseringsdepartementet kommunen midler til et Kvensk språksenter, som ett av tre steder i Norge.
På kvensk språkdag i år, arrangerte lokallaget en samling på biblioteket der de presenterte et prosjekt som går ut på å samle inn kvenske stedsnavn som er og har vært i bruk rundt om Porsanger kommune. Formålet er å finne gamle stedsnavn, ved bruk av blant annet kart, og finne ut hva de betyr. Det jobbes for å få innsamlingsarbeidet gitt ut i bokform.
– Det gikk så bra! Vi hadde markering på biblioteket fra klokka 11 og holdte på utover ettermiddagen. Rundt 20 stykker var innom. Vi fikk flere innspill fra folk som visste om betydningen bak stedsnavn og hva det betydde for folkene som bodde der, forteller Liv Anni Johansen.
Kunnskap gir tilhørlighet
Johansen forteller at prosjektet startet når de fikk ønske fra medlemmer om mer informasjon om betydning av stedsnavn. Hun forteller at det handler om å finne tilhørighet til sted, som kanskje man har en tilknytning til gjennom slekta og forfedre. Det blir lettere hvis man vet hva stedsnavnet betyr, fordi ofte ligger det en historie og persongalleri bak navnene.
Markeringen på biblioteket bæret også en annen type frukt i tillegg til innsikt til historier bak stedsnavn.
– Det kom mange folk på biblioteket som ikke visste at vi hadde kvensk srpåkdag. Da kunne vi ønske de velkommen og servere kaffe og kaker til dem og fortelle om foreningen. Det er så viktig å være der folk møtes, forteller Johansen engasjert.
Fisker opp ord og frisker opp minnet
Johansen har akkurat kommet fra museet i Porsanger der hun har vært og fortalt om elvebåter til barnehagebarn som hun er kielimuori til. Det er 20 barnehagebarn fra tre barnehager som er med i språkreir og som Johansen snakker kvensk og synger kvenske sanger med.
For et par uker siden mottok hun kvenforbundets hederspris blant annet for arbeidet sitt med språkkafe i Lakselv. Siden 2010 har Liv Annie kommet til biblioteket hver torsdag kveld (utenom skoleferiene) og siden da har folk lært å stole på å finne henne og «kurven hennes» der. I kurven har hun kaker og kaffe og materialer for å lære språk av.
– Jeg sier at til jeg dør, så skal jeg gå til biblioteket med den kurven og jeg gir ikke opp. Det kommer alltid folk og vi lærer kvensk sammen. Vi fisker opp gamle ord og lager setninger ut av de. Det er mange som har blitt veldig flink til å prate kvensk med at vi har disse pratekveldene, forteller Johansen. Hun forteller at mange gamle kan ordene, men har kanskje glemt hvordan de brukes aktivt. Da hjelper det å gå på prtatekveld.
– Net saattavat sanat, mutta ei muisteta miten niitä käytethän. Net ei saata laittaa setninkiin sitä, sannoo Johansen kveenin kielelä.
Johansen sier at det er veldig viktig å oppfordre andre til å snakke språket uten å tenke for mye på om det de sier er rett. Man må ikke være snar til å si at det var feil. Det er ikke så nøye om noen ord er norsk eller finsk for eksempel. Derfor har også undertegnet turt å sitere Johansen på kvensk over.
– Se on herräämässä se kveenin kieli, hän sannoo.
