Her følger kommentarer/uttalelse til rapporten
https://intra.tmforsk.no/publikasjoner/filer/3597.pdf fra NKF-RK:
Vi synes funnene beskrevet i rapporten og konklusjonene er gode, det samme gjelder tiltakene slik de er beskrevet på side 90.
Behovet for mer systematisk bilateral kommunikasjon mellom myndighetene og minoritetsgruppene i tillegg til et felles “forum” synes å være klart. Det er ulike forutsetninger i gruppene og utfordringer og tiltak er i mange tilfeller forskjellige gruppene imellom. Våre erfaringer fra kontaktforum-møtene er at minoritetsgruppene synes å ha et udekket behov for å diskutere både konkrete saker og generelle tema som er ulike mellom gruppene. Disse tas da opp i «plenum» der det ikke er tid til å behandle eller utdype disse, med det resultat at den enkelte føler man ikke blir tatt seriøst eller at problemstillingene blir møtt i tilstrekkelig grad. Møtene er, som det påpekes, lagt opp slik at myndighetene orienterer hva de gjør, med rikelig taletid, mens minoritetsgruppene får tid til korte innlegg.
Når det gjelder forvaltningens førstelinje, for kvenene bør den være på regionnivå og da i hovedsak lagt til Troms og Finnmark fylkeskommune, evt med et nasjonalt kompetanseansvar i tillegg, når det gjelder lokale kvensaker. Videre at ansvar følge opp kommunene i regionen tydeliggjøres der vi støtter “at fylkesmennene gis i oppgave å se til at kommunene følger opp rammekonvensjonen og de nasjonale minoriteters rettigheter.” Kunnskaper om forvaltningens plikter og minoriteters rettigheter, eller vilje og ressurser til å forvalte dette, synes å være varierende og mangelfull i kommunene og håndtering av kvensaker blir derfor ulik.
Behovet for rolleavklaring i forvaltningen, «ombudsrollen» og «forvaltningsrollen», er nødvendig. (Les: Eget direktorat).
Kort oppsummert:
- Et eget direktorat er bra
- Å avvikle Kontaktforum, mer direkte kontakt med enkelte minoritet er
bra. - At fylkesmennene trekkes mer inn er bra – se til at kommunen oppfyller
sine forpliktelser - Deltakelse i Kulturrådets fagutvalg er bra, der kvenenes sikres medbestemmelse på tiltaksnivå. Det er bra det presiseres at det samme må gjelde i tildelingen av de nasjonale midlene til kvensk språk og kultur som forvaltes av Troms og Finnmark fylkeskommune.
- Det er naturlig at KMD fortsatt har samordningansvar overfor andre departement.
- At dialogen styrkes med fast antall bilaterale møter pr år med KMD/SAMI/direktorat og med et møtested der minoriteten ønsker det, er gode forslag. Det er nødvendig som en del av gode konsultasjonsordninger som vil bidra til en god politikk og for at rettighetene til det kvenske folket skal ivaretas.
Vi legger også merke til at det trekkes hva fram staters unnskyldninger har bidratt til for minoriteter nasjonalt og internsjonalt: “At unnskyldningen kommer på rett tidspunkt, at den gis av rett person, at den kommer fra hjertet og at den når ut, er avgjørende for hvordan den mottas og hvilken effekt den får.” Det kvenske folket har som kjent ikke ikke fått en slik unnskyldning.
Sum: et stort forbedringspotensiale for KMD og den nasjonale poiltikken overfor – og med – det kvenske folket.