Kvenflagget er et viktig symbol. Det synliggjør kvenene som folkegruppe og skaper tilhørighet for den enkelte kven. Kvenene er et av landets opprinnelige folkeslag med tilknytning på tvers av riksgrensene på Nordkalotten. I dag bor det kvener over hele landet.
Det kvenske flagget ble designet av Bengt Johansson-Kyrö i 2009. Motivet er en gul og rød solblomst (aurinkonkukka) mot blå bakgrunn som er funnet på en rekke gjenstander i kvenske områder, for eksempel på jaktvåpen, krutthorn, styreårer, vever, kniver og mange andre bruksgjenstander. Motivet brukes fortsatt innen käsityö (kvensk håndverk).
Kvenflagget ble vedtatt på landsstyremøtet i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto i 2017 etter en lang prosess med å velge et flagg. Året etter sendte forbundet en henvendelse om offentlig godkjenning av det kvenske flagget til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Departementet skrev i svarbrevet at:
"NKF, Kvenlandsforbundet og andre står fritt til å bruke det kvenske flagget uten at det foreligger offentlig godkjenning. Kommuner kan også bruke det kvenske flagget etter visse regler. Etter Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering er det derfor ikke nødvendig å gi slik offentlig godkjenning av det kvenske flagget som det bes om i henvendelsen av 15. januar 2018."
Derfor bør det flagges for kvenene
- Et flagg er et viktig samlende og synliggjørende symbol som viser at majoritetssamfunnet anerkjenner kvenene som folkegruppe.
- Kvenene bor over hele landet og stadig flere kommuner anerkjenner sitt ansvar om synliggjøring og verdsetting av kvener
- Kvenene er et av landets opprinnelige folkeslag. De er ikke en innvandrergruppe, men har sin tilknytning på tvers av riksgrensene på Nordkalotten
- Kvenene er beskyttet av Europarådets rammekonvensjon om nasjonale minoriteter
- Kvensk språk er et av Europas mest truede språk, og er beskyttet av Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk. Språkbærerne er i ferd med å forsvinne
- Stat, kommuner og innbyggere må sammen jobbe for å rette opp konsekvensene av fornorskningspolitikken. Kommunen kan bidra til å rette opp i usynliggjøring av kvenene
- Majoritetsbefolkningen har rett til å vite om kvenene. Mer enn 90 % kan ikke huske å ha lært noe om kvenene på skolen
Hvor kan Kvenflagget heises?
Alle privatpersoner og organisasjoner står fritt til å flagge med kvenflagget.
Kommuner og fylkeskommuner kan gjøre egne vedtak om flagging med kvenflagget på eller fra sine bygninger. I dag flagger kommuner over store deler av landet med kvenflagget på kvenfolkets dag. Noen av disse er Storfjord, Nordreisa, Kvænagen, Porsanger, Alta, Tromsø, Oslo, Horten, Tønsberg, Trondheim, Skjervøy, Råde, Harstad og Bergen.
I noen kommuner har ordfører bestemt at det skal flagges på kvenfolkets dag. Andre kommuner har gjort vedtak i kommunestyret, som egen sak eller i tilknytning til behandling av flaggreglement. Noen kommuner har samtidig benyttet anledningen til å åpne for markering av merkedager for flere nasjonale minoriteter.