Det kvenske folket er et av de opprinnelige folkegruppene på Nordkalotten. Kjerneområdet var Bottenviken, langs Tornedalen og nordover til Ishavet. I Norge er de tradisjonelle bosetningsområdene i store deler av Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland, men i dag bor det kvener over hele landet. I Sverige omtales folkegruppa også som tornedalinger og lantalaiset.
Begynnelsen på de kvenske bosettingene i Norge er ukjent, men fra 1500-tallet finner vi kvener registrert i skriftlige kilder. Fra starten av 1700-tallet økte den kvenske befolkningen, og kvener kombinerte jordbruk med fiske langs fjordene i Finnmark og Troms. Gjennom 1800-tallet bosatte flere kvener seg i Nord-Norge, spesielt i tilknytning til den nye fiske- og gruveindustrien.
I noen bygder og byer utgjorde kvenene flertallet av befolkningen, og det anslås at rundt år 1875 var en fjerdedel av befolkningen i Finnmark kvener.
Rundt midten av 1800-tallet begynte myndighetenes innstilling og politikk overfor kvenene å endre seg, blant annet som følge av den norske nasjonsbyggingen etter 1814. Man fryktet at kvenene ikke ville være lojale mot Norge dersom det russiske imperiet, som Finland var en del av, ville forsøke å innlemme norske områder i sitt territorium. Noen fryktet også at nasjonalistiske bevegelser i Finland ville kreve områder med stor kvensk befolkning fra Norge.
Myndighetenes svar på denne frykten var fornorskning. Fornorskningspolitikken innebar blant annet at kvenene kun skulle snakke norsk, og ikke sitt kvenske morsmål. Konsekvensene av fornorskningspolitikken var at kvensk språk og kvenske kulturuttrykk ble nedvurdert, og kvensk regnes i dag som et av Europas mest truede språk.
I dag har norske myndigheter gått bort fra fornorskingspolitikken og har forpliktet seg til å legge til rette for at den kvenske kulturen og språket skal overleve og videreutvikles. I 1998 ble kvenene anerkjent som en nasjonal minoritet sammen med jødene, skogfinnene, rom, romani/taterne da Norge ratifiserte Rammekonvensjonen for vern av nasjonale minoriteter, og i 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspråk i Norge.
Det er usikkert hvor mange kvener som bor i Norge i dag. I en helseundersøkelse utført av Universitetet i Tromsø 1987-1988 oppga omtrent 25 prosent av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms at de hadde kvensk/finsk opphav. Forskere mener et forsiktig anslag er minst 50 000 kvener i Norge i dag (Lane 2011).
Evakuering og flytting sørover under og etter andre verdenskrig gjør at kvenene i dag bor i ulike deler av Norge. I dag finner man aktive kvenske miljøer over hele landet, og en rekke frivillige engasjerer seg og jobber for den kvenske kulturen, språket og historien.
Vil du lese mer om den kvenske historien? På siden Vår felles historie finner du en overordnet framstilling av den kvenske historien uavhengig av riksgrenser, og en referanseliste over aktuelle kilder og litteratur om kvensk historie.
Referanser:
Lane, Pia Marit Johanne (2011). The Birth of the Kven Language in Norway: Emancipation through state recognition . International Journal of the Sociology of Language https://www.hf.uio.no/iln/english/people/aca/multilingualism/tenured/pial/articles/languageemancipation_internationaljournalsociologyoflanguage.pdf
