Høring - NOU 2025-Ny kulturmiljølov fra Nkf-Rk

"Når forvaltingen av kulturminnene blir forskjellig utfra hvilken «etnisitet» det enkelte kulturminnet tilskrives, står forvaltingen på et løst fundament"

Vi viser til høringen om NOU 2025:3 Ny kulturmiljølov, publisert på regjeringen.no, og ønsker med dette å gi våre innspill til utredningen og de foreslåtte endringene i lovverket. Nkf-Rk støtter intensjonen bak den nye kulturmiljøloven, særlig vektleggingen av nasjonale minoriteters medvirkning. Samtidig ønsker vi å påpeke noen utfordringer og muligheter som det er viktig å ta til følge.

Innledning

Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (Nkf-Rk) er landets største kvenske interesseorganisasjon med over 1900 medlemmer og 18 lokallag spredt over hele landet. Vår innsats er rettet spesielt inn mot å informere om kvenenes mangehundreårige tilstedeværelse i landet, samt å jobbe for demokratisk deltakelse og å sikre at kvensk språk og kultur skal overleve og få sin rettmessige plass i samfunnet. Vi ser den nye kulturmiljøloven som et viktig redskap for å oppnå dette.

Gjennomgående problematikk

Kulturmiljølovutvalget virker ikke å ha samme kompetanse på kvenske kulturminner som de besitter på de samiske. Dette medfører en generell slagside i både tekst og tiltak. Vi vil spesielt peke på følgende:

Kvenene er et opprinnelig folk innenfor de norske statsgrensene med tilstedeværelse i landet før statsgrensene ble satt. Det er derfor ikke riktig å omtale den kvenske folkegruppa som innvandrere eller innflyttere. Disse begrepene må erstattes med en ordlyd som er i samsvar med at kvenene er et opprinnelig folk i landet. Dette vil være i tråd med Sannhets- og forsoningskommisjonens faktagrunnlag, analyse og anbefaling.

Kvener og samer har levd tett i uminnelige tider, med stor utbredelse av blandingsekteskap. Kvenene har derfor mange felles kulturminner med den samiske befolkningen, noe som gjør at det er problematisk å gi et kulturminne en etnisk klassifisering. Når forvaltingen av kulturminnene blir forskjellig utfra hvilken «etnisitet» det enkelte kulturminnet tilskrives, står forvaltingen på et løst fundament.

Spesifikke kommentarer til lovframlegget

Kapittel 3 Automatisk freding og Kapittel 5 Lause kulturminne

Vi ønsker å understreke viktigheten av at kvenske kulturminner gis samme beskyttelse og prioritet som samiske kulturminner i den nye kulturmiljøloven. Kvensk kultur og historie er en viktig del av Norges mangfoldige kulturarv, og det er avgjørende at lovverket sikrer likebehandling av disse kulturminnene. Likebehandling bør også gjelde løse kulturminner.

Vi finner det merkelig at utvalget ikke følger opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport til Stortinget, når de leverer to år etter at rapporten ble framlagt og nesten et halvt år etter Stortingets behandling. Stortingets anmodningsvedtak 27 den 12. november 2024 lyder:

Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.

Kapittel 11 Riksantikvaren som siste ankeinstans

Riksantikvaren bør være siste ankeinstans for alle kulturminner. Som nasjonal fagmyndighet på kulturminnefeltet har Riksantikvaren den nødvendige kompetansen og det overordnede perspektivet som trengs for å sikre en helhetlig og faglig forsvarlig forvaltning av Norges kulturarv og likebehandling mellom forskjellig kulturminner som tilskrives forskjellig etnisiteter. Et eksempel på at slike problemstillinger ikke bare er av teoretisk art, kommer til syne i Sametingets arbeid med å hindre at det settes opp skilting med kvenske navn i Karasjok.

Vi understreker samtidig betydningen av at kvener, romani/tatere, skogfinner, romer og jøder, i likhet med samer, skal ha reell medvirkning i alle saker som berører folkegruppenes kulturmiljø.

Avslutning

Kvenske kulturminner representerer en unik og verdifull del av Norges historie. Disse kulturminnene inkluderer blant annet gamle bosettingsområder, bygninger, båter, fiskeredskaper, stedsnavn og immateriell kultur som språk, tradisjoner og håndverk. Mange av disse kulturminnene er i dag truet av forfall, manglende dokumentasjon og utilstrekkelig vern. En plan for å sikre kvenske kulturminner er nødvendig.

Vi mener at det er nødvendig med en systematisk kartlegging og registrering av kvenske kulturminner, i samarbeid med kvenske organisasjoner og lokalsamfunn. Videre bør det sikres tilstrekkelige ressurser til å bevare og formidle denne delen av kulturarven. Dette inkluderer både økonomisk støtte og faglig kompetanse til restaurering, vedlikehold og forskning.

Det er også viktig at kvenske kulturminner får en tydelig plass i den nasjonale kulturminneforvaltningen, og at de løftes frem som en likeverdig del av Norges kulturarv. Dette innebærer at kvenske kulturminner må få samme juridiske status, prioritet og oppmerksomhet som samiske kulturminner. Vi vil påpeke at mange kvenske kulturminner i dag er registrert som samiske, og at disse registreringene må gjennomgås på nytt.

Vi oppfordrer derfor til at den nye kulturmiljøloven eksplisitt nevner kvenske kulturminner som en del av lovens formål, og at det utarbeides egne retningslinjer for hvordan disse skal ivaretas.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til denne viktige utredningen og håper våre synspunkter blir tatt i betraktning i det videre arbeidet med kulturmiljøloven. Vi ønsker også at departementet sikrer at de har kompetanse på kvenske forhold neste gang de setter ned et lignende utvalg.