Gamle sanger om igjen

Igjen opplever vi at et offentlig utvalg lanserer en utredning basert på manglende kunnskap og representasjon. Har vi ingenting lært?

Året etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin knusende rapport, kom det som skal bli masterplanen for norsk musikkpolitikk.

NOU 2025:7 «Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden» skal resultere i en stortingsmelding. Vi i Norske kveners forbund - Ruijan kvääniliitto (Nkf-Rk) ønsker å gjøre Stortinget oppmerksom på at utredningen inneholder vesentlige feil og mangler.

Betydningen av representasjon

Utredningen behandler urfolk og minoriteters plass i norsk musikkliv, men utvalget medgir at «kunnskapsgrunnlaget på feltet er begrenset».

Vi tror bestemt at utvalget har hatt gode intensjoner. Mye av deres arbeid er godt, men dessverre har det sviktet i noen grunnleggende deler av prosessen.

Hvorfor har man ikke tilegnet seg nødvendig kunnskap, eller involvert berørte parter?

I Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er dette tydelig beskrevet, ved «at det er en strukturell mangel på medbestemmelse og representasjon av kvenene i saker som eksplisitt angår dem. Dette gjør at kvener føler seg ekskludert fra å delta i sin egen kultur- og samfunnsutvikling. De føler at de mangler reell medbestemmelse og mener at dette er et resultat av holdninger fra øverste politiske hold. En reell medbestemmelsesrett vil kunne bidra til forsoning.»

Misforståelsene, feilene og manglene kunne vært avverget om vi hadde fått sitte ved bordet da sakene ble diskutert.

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter pålegger staten å legge til rette for effektiv representasjon i saker som angår det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender.

Lyttet ikke

Mangel på representasjon førte til at Nkf-Rk sendte et fyldig innspill basert på omfattende kunnskap og dialog med et bredt kvensk musikkmiljø. Vi finner knapt spor av vårt bidrag i Musikklandets kvenske tekstdel, og opplever det som svært problematisk at kvensk fag- og kulturkunnskap ikke ble prioritert.

Man kunne da ha unngått feilaktige påstander i utredningen, som «Kvenene, også omtalt som norskfinner, er en nasjonal minoritet i Norge med røtter i finsk og tornedalsk innvandring til Nord-Norge fra 1700-tallet og utover.»

I prosessen spilte vi inn at kvenene er et opprinnelig folk innenfor de norske statsgrensene med tilstedeværelse i landet lenge før grensene ble satt. Å omtale vår folkegruppe som innvandrere er altså en misvisende og utdatert beskrivelse.

Men uten å bli hørt.

Da framstår det underlig at utvalget understreker følgende:

«Vi skriver derfor dette kapittelet i visshet om egne begrensninger – og med et ønske om å lytte, lære og bidra til større oppmerksomhet om et felt som altfor lenge har vært marginalisert.»

Likeverd

Likeverd er en viktig grunnverdi i et demokrati. Vi må derfor legge vekt på å skape et samfunn som rommer, heller enn rangerer Norges minoriteter.

Vi synes det er bra at det samiske er grundig beskrevet, men undrer oss over at man ikke løfter fram kunnskap om flere deler av vårt eksisterende mangfold på samme måte. Denne ubalanserte vektingen kan etterlate et inntrykk av noen grupper har større verdi enn andre. Vi ser ingen saklig grunn til en slik forskjellsbehandling. Både urfolk og nasjonale minoriteter er beskyttet av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, SP27. Paragrafen omhandler retten til å utøve eget språk, kultur og religion, og skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

Vi vil her peke på Kulturrådets budsjettframlegg for 2026, der man søkte om midler til oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport:

«Kulturrad̊et vil presisere at satsingen ikke skal bidra til et minoritets-hierarki, motsetninger mellom marginaliserte grupper eller begrensende kategoriseringer.»

Vi mener Kulturrådets presisering om kulturelt likeverd er klok.

Flerstemt balanse

Å rette opp urett krever kunnskap og balanserte tiltak. Vi mener det bør utvikles en   langtidsplan for kulturell gjenreisning, som bør inkludere tiltak som å:

-      Etablere et institusjonelt hjem for kvensk musikk og strakstiltak for å redde musikktradisjoner mens kontinuitet fortsatt er mulig.

-      Opprette et fond for kvensk musikk.

-      Etablere utdanningstilbud i kvensk musikk fra barnehage til høyere utdanning. Universiteter og høyskoler gis i ansvar å opprette studietilbud i musikk der tradisjonsopplæring og kunnskap om kvenske arkivopptak, sjangerkryss, musikkteknologi og komposisjon/arrangering inngår.

-      Musikk, kunst – og kulturformidling blir en integrert del av et språklig gjenreisningsarbeid fra nybegynner til morsmålsbrukere.

Å rette opp mer enn 100 år med fornorskning krever vilje til investering og målrettet innsats. Å styrke og balansere landets kulturelle mangfold vil bidra til å trygge fellesskapet og bygge ned motsetninger.

I dette arbeidet er kunnskap og representasjon en forutsetning.

Signatur:

Kristin Mellem                           Marit Soini

Leder/johtaja                             Leder kulturutvalg Nkf-Rk