Det kvenske folket er ett av de opprinnelige folkeslagene på nordkalotten. Det tradisjonelle kvenske området er fra Bottenviken og nordover til Ishavet, i østlig og vestlig retning – fra Lofoten til Kolahalvøya. I Norge er de tradisjonelle kvenske bosetningsområdene i store deler av Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland. I dag bor det kvener over hele Norge.
HISTORIE
Kvenene omtales i tidlige skriftlige kilder bl.a. i Ottars beretninger fra 800-tallet og beretningen Hversu Noregr Byggðist.
Begynnelsen på de kvenske bosettingene i Norge er ukjent, men fra 1500-tallet finner vi kvener registrert i skriftlige kilder. På 1700- og 1800-tallet økte den kvenske befolkningen i Norge, først i de vestlige områdene av Nord-Norge, senere i de østlige områder. Det anslås at rundt år 1875 var en fjerdedel av befolkningen i Finnmark kvener. Kvenene har preget den nordnorske kulturen på flere måter, blant annet gjennom særegne byggeskikker, saunatradisjon og musikk.
KVENENE I DAG
Det finnes lite tilgjengelig statistikk om dagens kvenske befolkning. I en helseundersøkelse utført av Universitetet i Tromsø 1987-1988 oppga omtrent 25 prosent av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms at de hadde kvensk/finsk opphav. Evakuering og flytting sørover under og etter 2. verdenskrig gjør at kvenene i dag bor over hele Norge.
Forskere mener et forsiktig anslag er minst 50 000 kvener i Norge i dag (Lane 2011).
Aktive kvenske miljøer er spredt ut fra nord til sør. Kvener over hele landet, fra barn og ungdom til pensjonister, engasjerer seg for det kvenske og jobber for den kvenske kulturen, språket og historien. Her kan du se en oversikt over lokallagene i Ruijan kvääniliitto – Norske kveners forbund.
Vil du lese mer om kvenene? (laget av Utdanningsdirektoratet)
Referanser:
Lane, Pia Marit Johanne (2011). The Birth of the Kven Language in Norway: Emancipation through state recognition . International Journal of the Sociology of Language. ISSN 0165-2516. 2011(209), s 57- 74 . doi: 10.1515/IJSL.2011.021