Pressemelding
Skuffelse over at det ikke etableres flere kvenske språksentre og manglende satsing på kvensk i barnehagen, til tross for friske midler til kvensk lærerutdanning og endring av opplæringsloven.
23. januar 2018 ble «målretta plan for kvensk språk» lansert: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/malrettet-plan-for-kvensk-sprak/id2587422/
Endelig en satsing på lærerutdanning i kvensk
UiT – Norges Arktiske Universitet får midler til å få på plass en kvensk lærerutdanning. Nyheten blir satt stor pris på.
-Dette er en virkelig god nyhet og det er noe vi har jobbet for lenge. Det er stort underskudd på kvenske lærere, sier leder for Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto Hilja Huru
Vi er også glade for at man omsider tar til orde for å endre opplæringsloven slik at kvenske barn etter loven får rett til opplæring i kvensk språk, at det gode arbeidet med kvenske stedsnavn skal fortsette og at man gir incentiver for å velge kvensk i lærerutdanningen.
Utenom dette og det faktum at det er kommet en plan på plass, så er det skuffelse.
Mangler bred satsing på språksentre og kvensk i barnehagen
Utenom en varslet kvensk lærerutdanning og friske midler fra Kunnskapsdepartementet til akkurat det, så har planen ellers få nye tiltak. Kun ett språksenter i perioden 2017-2021 er spesielt skuffende, særlig når vi vet det er prosesser i gang i Tana, Porsanger, Alta og Kvænangen for å få kvenske språksenter. Slike initiativ fra de kvenske kommunene bør regjeringen støtte og følge opp.
Statssekretær Anne Karin Olli i KMD sa under lanseringen at man ikke nå kan satse på kvenske barnehager, men først når de flere lærere og barnehagelærere er ferdigutdannet. Det vil si tidligst om 5-6 år, og det viser liten forståelse for situasjonen. Kvensk Institutt har laget og prøvd ut en modell for å få på plass kvenskkompetanse i barnehagene gjennom kursing og oppfølging fra dem, og dette er en modell som trolig betyr at man innen kort tid kan starte kvenske barnehager i flere kvenske kommuner – om viljen er tilstede hos regjeringen.
Det er få tiltak fra Kulturdepartementet, og media mangler helt blant tiltakene. Regjeringen vet hvilke tiltak som er nødvendige for å redde et truet språk, og hvilke midler som er nødvendig for finansiere tiltakene. Det har de vist f.eks. med handlingsplan for Sørsamisk. Når man nå ikke ønsker å ta i bruk disse tiltakene for kvensk, er det et signal om at ønsket om å ta vare på kvensk språk ikke er tilstrekkelig helhjertet.
Kritiske til prosessen
Representanter for kvenske organisasjoner og institusjoner har tidligere blitt orientert om det foreløpige innholdet i «Målretta plan for kvensk språk». Det ble våren 2017 nedsatt en referansegruppe som skulle være med på å utarbeide planen og som skulle få komme med tilbakemelding bl.a. på tekst, sammensatt av representanter for kvenske organisasjoner og institusjoner.
NKF-RK er kritisk til prosessen i og med at referansegruppen kun fått gi innspill til de innledende kapitlene. Referansegruppen har ikke fått være med på å utforme tiltak eller fått påvirke prioriteringer i selve planen. Dette bryter med rammekonvensjonen og det er skuffende når det er departementet som er overordnet ansvarlig for at den overholdes som selv bryter konvensjonen Norge er forpliktet til å følge.
I invitasjonsbrevet fra KMD av 30. januar 2017 står det “at planen skal utarbeides i samarbeid med kvenske organisasjoner og språkmiljøer”. Det står også at “referansegruppen vil kunne komme med innspill og lese igjennom og kommentere utkast til tekst i målrettet plan”. Prosessen er en oppfølging av at Europarådet siden 2005 i rapporteringene på minoritetsspråkpakten har bedt om en omfattende, strukturert og tilstrekkelig finansiert plan for revitalisering av kvensk språk skal utarbeides samarbeid med det kvenske folket. Fra forrige rapporteringsrunde som ble avsluttet i 2015 konkluderte Europarådet:
“The Committee of Experts strongly urges the Norwegian authorities to adopt and implement a comprehensive structured policy for Kven, combined with an action plan, in co-operation with the speakers.” (s 8) https://www.coe.int/t/dg4/education/minlang/Report/EvaluationReports/NorwayECRML6_en.pdf
Europarådets kommentarer til ivaretagelsen av rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter er at kvenene ikke får påvirke eller være med på å prioritere fordelingen av midler til kvensk språk og kultur.
Kvenene er klare til å gjøre et løft sammen med myndighetene
Tiltak for kvensk språk er et statlig ansvar, og kvenene har ikke fått et oppgjør med fornorskingen som kan begrense skadevirkningene vi i dag ser for det kvenske språket.
Det er at stort arbeid og en stor innsats som nå gjøres på alle plan i det kvenske samfunnet for å revitalisere kvensk språk, et arbeid som tiltar i styrke og vi ber om at alle departement er med på å støtte opp under vår prosess med å ta tilbake vårt språk og prosessen med å gi språket videre til nye generasjoner. Kvensk språk og kultur har vært en viktig ressurs i den nordlige landsdelen og vi ønsker at den fortsatt skal være en ressurs for enkeltmennesker, for landsdelen og for Norge.
Fakta:
Det kvenske folket er beskyttet av rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter i tillegg til bl.a. FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, FNs Barnekonvensjon og FNs Rasediskrimineringskonvensjon. I rammekonvensjon er følgende artikler særlig relevant til denne saken:
Artikkel 5
- Partene forplikter seg til å fremme de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, det vil si deres religion, språk, tradisjoner og kulturarv.
Artikkel 15
Partene skal skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem.