En siste hilsen til Heidi Nilima Monsen

Til Heidi Nilima Monsens begravelse ved Elvebakken kirke i Alta den 09.06.2021.

En siste hilsen fra leder og tidligere leder i Ruijan kvääniliitto Norske kveners forbund.

Hilja:
Mitt første møte med Heidi var omtrent slik: «Hei, jeg heter Heidi, og jeg holder på å skrive en kvensk barnebok!» Jeg ble helt satt ut, der, en ung kven på min egen alder, engasjert i det kvenske. Som ung kven møtte man liksom aldri andre unge kvener. Det er nå nesten 10 år siden. Da var det kvenske så og si helt usynlig utenfor det kvenske samfunnet.

Kai Petter:
Det var med stor sorg vi i det kvenske miljøet mottok meldingen om Heidis bortgang. Heidi var et friskt pust. Som en av Norges sterkeste kvinner valgte hun å stå opp for de svake i samfunnet og å snakke for de som ikke har en stemme.

Heidi uttrykte så ofte som mulig at ho va en stolt kven! Ho var alltid iblant oss og deltok på alle mulige kvenske møter og arrangement med sitt blide vesen.

Hilja:
Etter vårt første møte har jeg og Heidi i hver vår rolle, jeg som leder for Norske Kveners Forbund, hun som journalist og redaktør, vært med på det som har blitt en transformasjon av det kvenske samfunnet og et løft for det kvenske. En prosess hvor Heidi har hatt en avgjørende rolle:

1.januar 2016 sendte Heidi meg en melding: «Du vi skal ikke lage en kvensk nyttårstale?» Og jeg svarte: «Absolutt ikke, kommer ikke på tale! Det har vi ikke kapasitet til!» Men etter noen timer eller et par dager – etter å ha kjent litt på det – svarte jeg tilbake: «Jo, du, det hadde jo vært noe…» Og sånn, en formiddag i januar 2016 med et speilreflekskamera og to dagslyslamper skapte Heidi historie. Vi var begge enige om at den første talen var den beste. Det var noe magisk med den. Tre opptak, hvor det siste ble den første kvenske nyttårstalen noensinne.

Kai Petter:
Heidi skrev utallige artikler i sin jobb i den kvenske avisa Ruijan Kaiku. Som en meget dyktig redaktør og journalist, som la stor vekt på det etiske aspektet og på det å sette seg inn i alle forhold rundt sakene hun skrev om, ble også vi i det kvenske miljøet utfordret på våre meninger. Det gjør at Heidis arbeid og artikler tåler å prøves.

Heidi var meget aktiv i samfunnet og fikk ofte med seg strømninger og meninger, gjerne før vi andre hadde oppfattet det. Ho va derfor tidlig ute med nye ideer. Ho startet bl.a. kvensk podcast – Ruijan Radio – og det va Heidi som ga liv til ideen om en kvensk nyttårstale. Hun var jordmor for de første sendingene, som ledet til at den kvenske nyttårstalen nå er blitt et fast årlig innslag på NRK.

Hilja:
Den neste store milepælen kommer etter at NRK legger ned det eneste kvenske radiotilbudet. Hva gjør Heidi? Hun starter Ruijan Radio, et kvensk humor- og satireprogram, med kvenske kjendiser, sang, ølbrygging, kvenske vitser og veldig lavterskel kvenskopplæring. Men – det var ikke sånn at Heidi holdt seg til det lettbeinte. Hun var dypt inne i faglig tunge og minoritetspolitiske saker. Da som «den kvenske kleggen», som hun kalte seg selv, alltid ute etter blod på vegne av oss kvener. For å få hull på saker, og belyse den urettferdigheten som det kvenske folket møter også i dag. Dyktig, saklig, grundig, balansert, modig, metodisk, initiativrik. Slik har Heidi vært sentral i å bygge opp det moderne kvenske samfunnet med essensielle bestanddeler et folk trenger: En nyttårstale hvor vår leder kan løfte sitt budskap til folket, et radiotilbud – og god journalistikk, med mye humor og varme, akkurat det et folk trenger i en helingsprosess hvor traumer og urett fra fornorskingen skal bearbeides. Og ikke minst, med en skarp penn som følger med på det hele.

Kai Petter:
Sympatisk og levende opptatt av menneskene rundt seg og samtidig åpen om sin egen helse og sine utfordringer, ga Heidi oss alle et innblikk i hvordan det er å leve med kreft. Vi fikk lære med klar tekst hvordan det oppleves å bli møtt av fordommer, kunnskapsmangel og holdninger som lever i beste velgående. Men med små drypp av kloke ord til ettertanke, og med sin positive holdning viste ho oss alle at livet er verdt å leve uansett, og at vi må huske å se hverandre og ta vare på de gode øyeblikkene og dagene vi har. Som hun selv sa det med dagens jungelord fra Kvenvika: «En god start på dagen er bedre enn ingen start på dagen».

Hilja:
Det er så mye mer: Engasjementet for kvensk ungdom, måten hun har fremmet kvensk språk og ufarliggjorde det å snakke kvensk offentlig uansett nivå. Privat har hun vært bevisst med å uttrykke det kvenske i klær og symboler, i sin kunst og sine fotografier. Alt hun har delt med oss alle og bydd på av seg selv. Heidi, selveste dronninga av sosiale medier. Det kvenske folket har mistet en stjerne, en ressurs, en kraft. En av de siste gangene vi snakket sammen sa Heidi hun tenkte på å gå tilbake til den ideen hun jobbet med den gangen vi først møttes, en kvensk barnebok. En av mange prosjekter Heidi skulle ha fått fullføre.

Kjære vennlige, vakre og varme Heidi. Savnet etter deg er stort. Vi er evig takknemlig for tiden vi har fått med deg og for alt det du har gjort for oss og sammen med oss.

Kiitos paljon, rakas Heidi! Met olema mailmaan voittajat! Rauha sinun muistole.

Foto: Ruijan Kaiku