Selvitys: Egne karakterkrav til lærerutdanningen for de som velger kvensk

Uttalelse/Selvitys: Egne karakterkrav til lærerutdanningen for de som velger kvensk

I sommer som flere tidligere somre har vi møtt nyheten om at eksamenskarakterene i Finnmark er lavere enn ellers i landet, og det sies at grunnen er relativt høy, og økende, andel ufaglærte i skolen i Finnmark. I tillegg er det til dels lave opptakstall til lærerutdanningene i fylket, https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/jdrpmw/Kort-sagt_-mandag-1-juli.

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto mener man bør vurdere å gi de som velger kvensk integrert i lærerutdanningen krav om 3 istedenfor 4 i matematikk ved opptak. I tillegg er det krav om 3 i norsk som for alle andre.

Studentene som velger kvensk som en del av sin lærerutdanning må ha forkunnskaper tilsvarende kvensk fra videregående. Elever som velger kvensk på videregående har gjennomgående høyere timeantall enn andre, altså kan det gå noe ut over karakterer i andre fag ettersom disse har større arbeidsmengde enn andre elever. Som lærerstudent vil deres kvenske språk- og kulturkompetanse i stor grad veie opp for denne ene karakteren i matematikk når man vet hvor viktig det er å gi plass for minoritetenes kultur i skolen, noe internasjonal forskningsbasert erfaring bekrefter. Særlig gjelder dette marginaliserte og tidligere undertrykte kulturer som kvensk språk og kultur. Forslaget innebærer altså ikke at man stiller lavere krav til de som velger kvensk i lærerutdanningen, da det allerede stilles andre og høyere krav til nettopp disse studentene ved opptak.

Feks på New Zealand og for maori ser man til forskningsresultater som identifiserer mangel på inkludering av elevenes kulturelle referanser i alle aspekter ved læring som en betydelig barriere for elevenes skoleprestasjoner. I Finnmark har en stor andel av barna enten kvensk eller samisk bakgrunn, eller begge deler. Kan man i større grad inkludere kvensk og samisk i skolen og slik basere mer av læringsaktivitetene på elevenes bakgrunn vil det bidra positivt inn i alle fag, som i samfunnsfag og naturfag. I matematikkfaget er det viktig å basere undervisningen på elevens kultur og interesser, og disse to går ofte hånd i hånd. Vi tror derfor at forslaget vil gi gode ringvirkninger. I tillegg ønsker vi gjennom forslaget bidra til å øke opptaket til lærerutdanningen i Finnmark som i sin tur øker antallet lærere med godkjent lærerutdanning i skolen i fylket.

Hilja Huru, johtaaja – leder

Jan Daleng, toinen johtaaja – nestleder

 

Kontakt: kvener.no/om-oss/forbundsstyret/