Det store kulturløftet- for hvem?

Kulturløftet, den rødgrønne regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk, gjør at kulturen er den store vinneren i årets Statsbudsjett. Kultursatsinga øker med 889,3 mill. kroner i 2013. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kulturelt mangfold er et sentralt begrep i kulturpolitikken.

Av Lisa Vangen

Kvenene er en av Norges nasjonale minoriteter, og store deler av befolkningen i særlig Troms og Finnmark har kvensk tilknytning. Det har vært arbeidet for revitalisering av kvensk språk og kultur i lang tid, og i de senere år ser man at flere ønsker å lære seg kvensk og å lære om den kvenske kulturen.

Halti kvenkultursenter IKS er et interkommunalt selskap som eies av Nord-Troms kommunene og Troms fylkeskommune. Vi arbeider for revitalisering av kvensk i Nord-Troms og Troms. Senteret drives med driftsmidler fra eierne og prosjektmidler, og vi har i mange år arbeidet med å få myndighetene med på spleiselaget for å fremme kvensk språk og kultur, ved å tildele senteret fast driftsstøtte over Statsbudsjettet. Med om lag 450 000,- i driftsstøtte årlig per i dag, sier det seg selv at det er en mildt sagt utfordrende oppgave å arbeide med revitaliseringstiltak som monner. Det rekker ikke til en eneste fast ansettelse.

Og vi er ikke de eneste innenfor de kvenske miljøene som sliter med økonomien. Det kommer ingen nye bevilgninger, men man holdes på et eksistensnivå. Slik har det vært i en årrekke.

Det påfallende er avstanden mellom lokalt/regionalt nivå og nasjonalt nivå når det gjelder kvensaken. Det er stor interesse og engasjement for det kvenske i Nord-Troms og Troms. Vi har sett en fantastisk utvikling i regionen i de år senteret har vært i drift. Det er et fellespolitisk ønske om en fyrtårn-institusjon som skal fremme det kvenske i regionen, Nord-Troms regionråd ønsker statlig driftsstøtte til kvenkultursenteret, stadig flere lokallag blir dannet, fylkeskommunen er eksemplarisk i relasjonen til den kvenske befolkning, kommunestyre etter kommunestyre vedtar sin støtte til kravet om å få kvensk opp på nivå 3 i det Europeiske språkcharteret, vi har språkkurs, tiltak for barn og unge, kulturkvelder og en ukeslang årlig kvensk festival som flytter seg gjennom alle Nord-Troms kommunene.

Etter fremleggelsen av årets Statsbudsjett, der kulturen presenteres som den store budsjettvinneren, ble det stille i de kvenske miljøene. En ørliten økning til Kvensk institutt og midler til avisa ”Ruijan kaiku”, er alt som tiltenkt kvenene. Redaktør i lokalavisa ”Framtid i nord” er den som bryter stillheten om mangelen av midler til kvensk på Statsbudsjettet. I leder 9. oktober påpeker han at oppslutninga om kvensk språk er i vekst, og Paaskiviikko var festivalen som hadde størst publikumsøkning i regionen i år. Han sier at kultursatsingen er viktig og riktig, og må den følges opp med økte bevilgninger. ”At det er fokus på kvensk kultur, bidrar til at flere ønsker å bosette seg i regionen.”

Dette er et viktig signal, og vi kunne ikke vært mer enig. Vi anbefaler politikere å følge redaktørens råd, og ta et krafttak nå for å finne noen kroner til kvensk satsing. Kvenkultursenteret har et akutt behov for økte driftsmidler, og mener myndighetene burde være med på spleiselaget sammen med kommunene og fylkeskommunen. Det er ikke akseptabelt at aktiviteten og engasjementet på lokalt og regionalt nivå ikke møter gjenklang på nasjonalt nivå år etter år.

La den kvenske minoriteten få være med på det store nasjonale kulturløftet!