– Det kvenske må styrkes

Ruijan Kaiku har intervjuet to av de nye ordførerne, Lidvart Jakobsen (t.v) og Sigmund Steinnes (innfelt) i henholdsvis Nordreisa og Storfjord, og spurt om deres forhold til utvikling av kvensk språk og kultur. Begge Arbeiderparti-ordførerne var positive og ønsket å styrke det kvenske i hver sin kommune.

Ettersom det forrige kommunestyret i Nordreisa vedtok at kommunen skulle støtte kravet om å løfte kvensk språk til nivå III som et minoritetsspråk, noe som vil bety flere og mer forpliktende tiltak til å fremme bruken av kvensk i skolen og ellers i samfunnet, spurte Ruijan Kaiku Jakobsen om han ville fortsette med dette arbeidet.

– Ja, jeg var selv med på vedtaket, så det skal vi jobbe videre med, lover han.

Jakobsen er dessuten skuffet over at regjeringen ikke har foreslått midler i statsbudsjettet for det kommende år, til bygging av Halti II, som ville innebære lokaler til Halti Kvenkultursenter. – Det er viktig å få realisert Halti II, understreker ordføreren, som også er åpen for både kvensk skilting og kvensk barnehage. – Så fremst det er interesse fra foreldrenes side.

– Folk er opptatt av røttene sine. Kvenene har ikke stått på barrikadene, men folk i Nordreisa er stolte av sin finske opprinnelse. Det var deres forfedre som startet jordbruket og kultiverte landskapet.

Ønsker trespråklige skilt

Den nye ordføreren i Storfjord vokste opp på øst siden av Lyngenfjorden, men flyttet til Skibotn på 1970-tallet. – Da snakket gamle mennesker i bygda finsk seg imellom, mens vi som var ungdom kun lærte oss norsk. Jeg fikk altså ikke lære språket. Språket er en viktig del av kulturen, og når det går tapt er det mye som mangler, sier Steinnes.

TRE SPRÅK: Ordførererne i Nordreisa og Storfjord er positive til trespråklig skilting, og vil vise folks identitet i Nord-Troms, slik som det gjøres flere steder i Finnmark.

– Jeg har ingen strategier for kvensk utvikling i kommunen, men er åpen for kontakt med kvenske organisasjoner og institusjoner. Vi vil ha dialog, det er bare å ta kontakt!

– Når det gjelder skilting, handler det om identitet. Når folk kommer og ser de trespråklige skiltene, vil de skjønne at her er det noe spesielt. Skilting er viktig, men navneformene må avklares først, avslutter Storfjord-ordføreren.

Norske Kveners Forbund kan opplyse om at man har trespråklige skilt flere steder i Finnmark, blant annet i Børselv, Alta, Lakselv, Indre- og Ytre Billefjord, Kistrand og kommuneskiltet til Porsanger kommune.


Les hele saken i Ruijan Kaiku (21.10.11) s. 6 og 7