Kvener.no har fått et intervju med Eira Söderholm ved Universitetet i Tromsø. Hun forteller åpenhjertig om planene for kvensk studie fremover, samt motbakker på veien, hovedsaklig i form av mangel på ressurser. Markedsføringen er vanskelig, men hun håper kvenene som en «folkebevegelse» kan få ting til.
Av Pål Vegard Eriksen
Eira Söderholm er førsteamanuensis i finsk ved Universitetet i Tromsø, det har hun vært siden 1983. Før det jobbet hun i fire år ved daværende Distriktshøyskolen i Finnmark. Söderholm kommer opprinnelig fra Åbo i sørvest-Finland, stedet som på folkemunne kalles «det egentlige Finland».
Da Söderholm kom til Norge, begynte hun straks å intervjue gamle kvener i Finnmark, og hun samlet inn kvenske stedsnavn. I ettertid har hun gjort feltarbeid også i Vadsø, Storfjord, Lyngen, Kåfjord og Bugøynes, for å samle inn stedsnavn, ordforråd og andre ting. – I 1979, da jeg begynte med språkinnsamling, var det absolutt ingen problem å finne folk med kvensk som førstespråk. Situasjonen i dag er langt mer uhyggelig, sier Söderholm til kvener.no.
I 2006 begynte hun med undervisning i kvensk på UiT. Den gang var det ingen læringsmidler tilgjengelig. – Jeg måtte skrive en slags lærebok i kvensk, utvikle kvensk grammatikk og ordliste selv, sier hun. Den gangen var det bare snakk om kvensk som enkeltemner, nå vil universitetet med Eira i spissen forsøke å oppnå at kvensk får status som et fast studieopplegg.
Planer om kvensk bachelor.
– Meninga er at studiene vil være en kombinasjon av nettbaserte og samlingsbaserte studier. Til hvilken grad vi kunne regne med vanlig ukentlig klasseundervisning, vet jeg ikke. Den type undervisning er jo den mest effektive, men det ville kreve at studentene bodde i Tromsø.
– Hvis planene mine går gjennom, så vil det være mulig å ta kvensk bachelor både som deltidsstudium og som (delvis) deltidsstudium. For de som ikke vil ta bachelor, men bare lære seg praktisk kvensk, er studiet planlagt slik at disse kursene kan tas etter hverandre med 10 studiepoeng pr. semester, tilsammen 4 semestre. Så vi har prøvd å gjøre studiet så fleksibel som mulig, slik at det kunne passe for hver og en, forteller Söderholm.
– Vi har også kvensk master i planene. Den kunne vi kombinere med finsk master, og ville ikke kreve særlig mange flere ressurser. Men det hele dreier jo seg om ressurser. Våre institutter, det vil si Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og litteratur, er pr. idag fattige institutter med masse nedskjæringer, og derfor må vi kunne dokumentere stor interesse for studiene for å få dem i gang.
Ingen bestemt målgruppe.
– Å skulle markedsføre kvensk utover det vanlige, det vil si annonsering i avisene, er vanskelig. Penger finnes jo ikke! Vi forsøker å nå ut til aktuelle studenter, f.eks gjennom bruk av Facebook, der jeg allerede har vært i prat med flere på gruppa «Kvener ut av skapet».
– Vi har ingen bestemt målgruppe. De som har lyst å lære seg kvensk, enten de er kvener eller ikke, er hjertelig velkommen. Det samme gjelder enten de har forkunnskaper eller ikke. Men det er klart, det ville vært gledelig hvis førskolelærere og skolelærere kunne tatt kvensk som fag, hvordan skulle vi ellers fått det inført i barnehagen og skolen. Vi er jo i samme fakult som lærerutdanninga, så det ville vært veldig bra om en lærerstudent kunne tatt f.eks 30 studiepoeng i kvensk som en del av lærerutdanninga, sier Söderholm videre.
-Også litterært interreserte mennesker som ønsker å skrive sine tekster, også skjønnlitterære, men kanskje trenger støtte og språklig trening til det, vil få det her. Jeg har ved tidligere kurs sett at det er stor potensiale der, kvener er veldig flinke forfattere, bare de får lære å skrive språket sitt!
– En tredje gruppe er folk som skal jobbe på de planlagte språksentrene. Vi mangler jo hele tiden kvenskdyktig folk som kunne jobbe på Kvensk institutt. Det er stort behov for kvenske oversettninger, men arbeidet bare hoper seg. Ruijan Kaiku får ikke tak i kvenskdyktige medarbeidere. Langt på vei er det slik at ting med språkutvikling ikke går framover på grunn av mangel på skrivedyktige i kvensk.
– Men, en meget viktig målgruppe er bestemødre og -fedre som kan kvensk men ikke tør å ta språket i bruk med sine barnebarn fordi de selv ikke tror på sine kunnskaper eller at det er så lenge siden de sist brukte språket. Å ta kurs i kvensk vil hjelpe dem til å oppnå selvtillit og igjen ta språket i bruk. Og dere har vel sett Sirkka (Seljevold) sin film om hjertespråket? Den viser veldig bra hva språket betyr for selvtilliten til folk, uansett hvordan de skal bruke kompetansen sin etterpå, hevder Söderholm.
Ja, vi vil ha kvensk!
– Som sagt, alt er avhengig av ressurser. Det er sletts ikke sikkert at vi får lyst ut den stillingen som ble ledig etter at en av de ansatte på finsk gikk av med pensjon for et år siden. Og uten den stillingen kan vi bare glemme alt som har med kvensk å gjøre. Så nå er det virkelig viktig at folk skriver brev, tar kontakt med mediene, skriver overalt det er mulig at «Ja, vi vil ha kvensk», «Vi er mange som vil ta studiet», rett og slett vise at vi er en folkebevegelse for kvenske studier ved UiT, avslutter Eira Söderholm.