Åpent brev til Finnmark Arbeiderparti av Ivar Dervo

Tidlig i januar skrev Ivar Dervo et åpent brev til den finske utenriksministeren angående boken «Den finske arven». Denne gangen kommer et åpent brev til Finnmark Arbeiderparti v/fylkespartileder Ingalill Olsen som i stor grad omhandler forholdet Arbeiderpartiet har til nasjonalminoriteten kvener.

Kjære Ingalill

Det vises til ditt brev av 09.12.2010  til Statsråd Rigmor  Aasrud, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vedrørende ønske om satsing  på kvensk språk og kultur, hvor det blant annet foreslås styrking av undervisningen i finsk og kvensk i skolen og tilrettelegging av undervisningsmateriell.

Første reaksjon i de kvenske miljø var;  HURRA , AP er i ferd med å snu den negative holdning til   kvenene fra nittitallet.
Ved nærmere studium av brevet daler imidlertid gleden.  Generelle anbefalinger og ønsker utløser  ikke  praktiske tiltak og midler  til skoler/barnehager, lærebøker, lærerutdannelse, og høyere utdannelse, men kan gå inn i rekken av tomme løfter som bare kan roe gemyttene og kun virke som valgflesk.

Dersom Partiet mener alvor burde Partiet nå konkret foreslå og  bidra til at språket kvensk heves fra nivå II (som ikke utløser konkrete tiltak/midler) til nivå III som gjør det. Det bør være kjent at Norske kveners forbund i handlingsprogram også har med finsk og vil la lokaldemokratiet få bestemme om en innledningsvis vil satse på normert kvensk eller finsk. Det siste bør også tilfredsstille de Norsk – finske  da også finsk er veldig klart i tilbakegang.  Det kan være betimelig her å minne om at Norge har ratifisert minoritets konvensjonene (1999) og at kvenene derfor er anerkjent som en av de fem nasjonale minoriteter som har vært lenge i landet. Begrepene kvener og kvensk ble valgt av prinsipielle grunner og er en mer enn tusen årig  Norsk benevnelse som for øvrig, av oss kvener, er valgt som inngruppe navn fra 1987.  Dette  bør være kjent og at språket igjen ble anerkjent i 2005 etter 70 års benektelse.

Av brevet fremgår også at partiet ”har registrert at det er ulike oppfatninger innad i den kvenske og finske minoritetsgruppen om den offisielle  begrepsbruken og ber FAD foreta en avklaring av på begrepsbruken” sitat slutt. Her kan det være på sin plass å konstatere at det er minoriteten kvener som er anerkjent som en nasjonal minoritet.   Norsk – finsk forbund  har også  finske borgere som medlemmer. Finske borgere har ingen rettigheter under minoritetsbegrepet og  deres syn kan ikke tillegges noen vekt i denne sak.

Når det gjelder de øvrige norske borgere i Norsk – finsk forbund (av kvensk opphav) så ønsker de ikke å være kvener men lener seg på en annen ærerik nasjon (Finland) og håper antagelig da lettere å få anerkjennelse av nordmenn. Hele forbundet er for øvrig  i hovedsak en lokal Øst Finnmarks forteelse. De ønsker ikke være kvener eller å ha noe med , minoriteten kvener,  å gjøre så  deres oppfatning i kvensaken er neppe av betydning. Det er helt frivillig om en vil stå som medlem i Norske kveners forbund eller på annen måte erklære seg som kven.  Det som er problematisk er at deres frustrasjon fra vulgærdarwinistisk tid , historisk en kort periode, har gitt seg utslag i at de nær sagt med alle midler motarbeider kvenene og synes å ha maktet å skape forvirring om begrepet kvener, slik vi erfarer det enkelte steder også på sentralt hold. Det bør heller ikke være ukjent at det i en ”oppvåkningsprosess” kan være uenighet og at noen faktisk tror seg litt ”finere”  og  bekjemper sine egne, hvilket kan illustres ved en metafor -” husnegre”-  fra overgangen fra slavetiden i  USA.

At  deler av Arbeiderpartiet og enkelte  myndigheter lar seg forvirre og motarbeider egen lojal, og lovlig,  nasjonalt og internasjonal anerkjent nasjonal  minoritet er meningsløst,  hvis det ikke inngår i en strategi for igjen å gjøre oss til innvandrere og slik oppheve minoritetskonvensjonene og gjøre oss mer retts løse.  Vi håper partiet kan klargjøre sitt ståsted overfor oss kvener mer konkret. Så vel gammel sosialistisk som norsk nasjonsbyggings politikk bør nå være overfor kvenene slik det synes å være overfor samene.

Beste hilsen Ivar Dervo, medlem Kven Østland