Pressemeldinger

14. desember

Ja til sannhetskommisjon!

NKF – RK har over tid fremhevet behovet for en kommisjon som utreder fornorskingspolitikken og dens konsekvenser for kvener og samer. Vi setter pris på at SV nå setter fokus på saken og vil fremme saken i Stortinget.

I skoleinstruksen fra 1898 da man virkelig strammet til fornorskingspolitikken, finner man formuleringer som dette: «Selv om i en krets flerheden av børnene ikke forstår norsk, maa læreren dog alltid […] lade sig det være magtpaaliggende, at det lappiske eller kvænske sprog ikke bruges i videre utstrækning, end forholdende gjør uomgjængelig fornødent». Det var tydelig på at både samisk og kvensk språk skulle utryddes og man skilte ikke på tiltakene rettet mot kvenske og samiske barn.  Det er dermed en forutsetning at en granskings- eller sannhetskommisjon heller ikke skal skille på etnisitet: At man tar for seg fornorskingen som helhet, den målrettede assimilasjonspolitikken som var rettet mot både den kvenske og samiske befolkningen, overgrep og konsekvenser for begge folk.

For oppgjør, tilgivelse og forsoning trengs det kunnskap basert på gransking av overordnete tiltak og utøvelse av politikken. Sammen med vitnesbyrd og den enkeltes historie vil vi kunne få et klarere bilde av de overgrep som skjedde mot kvener og samer kollektivt og individuelt. Dette er avgjørende for å styrke arbeidet med de sårbare språkene kvensk og samisk.

tryggjakola-hiljahuru-foto-heidinilimamonsen

Nestleder Trygg Jakola og leder Hilja Huru. Foto: Heidi Nilima Monsen


 

 

9. desember

Støtter etablering av kvensk språksenter i Porsanger

Forbundsstyret i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto setter pris på og støtter forslaget fra Tverrpolitisk liste i Porsanger om midler til etablering av kvensk språksenter i Porsanger. Vi mener dette er rett vei å gå for å få statlige midler til en fast ordning for kvenske språksentra i kvenske kommuner. Kvenske språksentra vil ha en viktig rolle i revitaliseringen av kvensk språk og kultur, bl.a. for å støtte voksenopplæring i kvensk og arbeidet med kvenske språkreir i barnehager. Porsanger vil med dette vise vei for andre kommuner, slik man allerede har gjort gjennom langvarig satsing på trespråklighet: kvensk, samisk og norsk.


 

5. desember 2016

Stortingsmelding om situasjonen for kvensk språk og kultur

SV i kommunalkomiteen har lagt inn et forslag i tilknytning til statsbudsjettet for 2017 der man ber regjeringa legge fram en egen stortingsmelding om situasjonen for kvensk språk og kultur. Det har aldri før blitt utarbeidet en slik melding, og en slik melding vil bidra til gode og målrettede tiltak spesielt tilrettelagt det meget utrydningstruede kvenske språket.

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF – RK) er svært glad for initiativet fra SV og setter sin lit til at de øvrige politiske partier slutter seg til forslaget.

Situasjonen for kvensk språk er ytterst prekær, og det er derfor helt nødvendig med straks-tiltak for å berge språket. En stortingsmelding med oppfølging gjennom konkrete tiltak vil være nødvendig for et løft for kvensk språk og kultur som kommer hele den kvenske befolkning til gode, som vil kunne styrke distriktene og kvensk identitet, og bedre livskvaliteten og oppvekstvilkår for kvener i hele landet. Det er nå det gjelder og kommunalkommiteen og Stortinget kan snu trenden og sette fart i revitaliseringen av kvensk språk og kultur. Kvenene, som en av de opprinnelige befolkningsgruppene i nord, var viktige i arbeidet med å bygge den nordlige landsdelen. La kvensk språk og kultur igjen bli en ressurs i Norge.

Hilja Lisa Huru
johtaaja – leder

Ivar Johnsen
pääsihterii – generalsekretær


 

5. desember 2016

Bevilgning til Ruija Kvenmuseum

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto er svært glad for at man i budsjettforliket er blitt enige om en tilleggsbevilgning på 3,5 millioner kroner til Ruija Kvenmuseum i Vadsø. Dette var helt avgjørende for at museet skulle kunne fortsette arbeidet for å bli et museum med mulighet til å ta et nasjonalt ansvar for den kvenske kulturen. Venstre og Kristelig Folkeparti har med dette forliket med regjeringspartiene sørget for å videreføre det viktige arbeidet som museet gjør for å samle inn, synliggjøre og formidle den kvenske kulturen. Museet er nå sikret drift ett år til, vi forventer at dette følges opp i de kommende statsbudsjett.

 

Hilja Lisa Huru
johtaaja – leder

Trygg Jakola
toinen johtaaja – nestleder


 

7. oktober 2016

Regjeringen svikter det kvenske folket nok en gang

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto har med forventninger gått gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Vi må imidlertid erkjenne at skuffelsen er stor. De samlede økningene i budsjettet tilsvarer knapt nok pris- og lønnsvekst.

Ingen bevilgninger til kvenske læremidler eller kvenske barnehager. Ingen bevilgninger til kvensk film. Ingen bevilginger til eget nasjonalt kvensk museum. Ingen bevilgninger til kvensk helse. Ingen tilskudd til kvensk kulturminnearbeid. Ingenting til kvensk kulturfond. I tillegg er det fra i år til i fjor økt usikkerhet om kvenske institusjoner og media opprettholder sine driftstilskudd.

Vi kan ikke se at det er bevilget noe til drift og utvikling av det nye museumsbygget til Ruija Kvenmuseum i Vadsø. Det betyr i realiteten at museet i sin nåværende form ikke kan drives videre. Kvensk Institutt og den kvenske avisa Ruija Kaiku har ikke lengre egne poster i budsjettet, men er overført til en større samlepost. Hvordan fordelingen i den potten blir går ikke fram av budsjettforslaget, men totalsummen i potten økes ikke, dermed ingenting som tyder på en økning for disse institusjonene heller.

Det eneste positive finner vi i tekstdelen er at man i høst skal sette i gang arbeidet med en målrettet plan for innsats for kvensk språk. En slik plan har vært etterlyst av Europarådet siden 2007. Vi kan ikke se at det er satt av ressurser til dette arbeidet, så før vi får en konkretisering av hva dette innbefatter er vi avventende med å feire!

Usynliggjøringen av kvensk historie og kultur skal altså fortsette, kvenene skal ikke ha sitt eget nasjonale museum, og gjennom årets budsjett vil effekten av fornorskingspolitikken få lov til å fortsette og rasere kvensk språk og kultur.

Samlede bevilgninger til kvenske formål er mindre enn bevilgningene til sykkelrittet Arctic Race. Regjeringen har heller ikke denne gang ønsket å følge opp sine fine formuleringer om at de vil gi det kvenske folket mulighet til å ta vare på og utvikle sin kultur og sitt språk. Dette budsjettforslaget viser at det ikke er politisk vilje i regjeringspartiene til å følge opp disse intensjonene. Det kvenske folket sviktes nok en gang av nok en regjering.


 

17. april 2016

Budsjettet til kvenske formål må økes

Regjeringen varsler at budsjettrammen for tilskudd til kvenske formål ikke skal økes. Samtidig sier regjeringen at de vil styrke kvensk språk og sikre at antallet kvener som snakker kvensk øker. Kvensk språk er som kjent sterkt utrydningstruet.

Landsmøtet i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto kan ikke se at det er mulig å holde budsjettrammene nede samtidig som de sikrer at flere kvenske barn lærer kvensk og blir kvenskspråklige. Landsmøtet mener det er begrenset hvor lenge arbeidet for revitaliseringen av kvensk språk i stor grad skal være ubetalt dugnadsarbeid.

Regjeringen må følge opp de anbefalinger Europarådets ekspertkomite har gitt Norge i sin siste rapport på Minoritetsspråkpakten. Ekspertkomiteen ber Norge prioritere kvensk språk foran alle de andre språkene som dekkes av pakten, og implementere en handlingsplan for kvensk språk og særlig prioritere kvensk i alle utdanningsnivåer og kvensk i media.


 

Uttalelse fra Landsmøtet 2016:

Landsmøtet i NKF/RK er svært bekymret for virkningen av en del av forslagene til ny asylpolitikk i Norge.  Vi vil spesielt nevne forslagene til endringer når det gjelder familiegjenforening og situasjonen for enslige mindreårige.

FNs høykommisær for flyktninger har pekt på at forslagene om familiegjenforening kan bryte med menneskerettighetene, og blant annet har NHO uttalt at dette i praksis betyr minst ti års ventetid på familiegjenforening.  Vi tror også at forslaget om å gi alle de enslige mindreårige asylsøkere midlertidige opphold til de er 18 år, vil gjøre integreringa dårligere, for eksempel når det gjelder opplæring.

Med bakgrunn i det kvenske folks historie, mener NKF-RK at norsk flyktninge- og asylpolitikk må basere seg på Norges internasjonale forpliktelser, og at det dermed må legges til rette for en vellykket integrering av de som får opphold i Norge og familiene deres.

 

 


 

TJÆREMILESAKEN I ALTA: ASKELADDENS KAMP MOT TROLLET MED NI HODER

3. desember 2015

Skillemo11

Hilja Huru. Foto: Pål Eriksen

Til iFinnmark tidligere i høst karakteriserte leder av Alta Kvenforening det som «på grensen til ondskapsfullt» at det gjennom Statnetts utbygging av kraftnettverket ødelegges et kvensk kulturminne som er datert til å være minst 300 år – og som anslås til å trolig være nærmere 400 år ut fra den kunnskapen man har om kvensk naturbruk. Dette ble også omtalt i Nordlys 26. november, der det står at kvenene nå begraver stridsøksen etter et møte med Statnett.

At uttrykket «ondskapsfullt» ikke kan beskrive hele saken ble tatt opp i møte mellom Statnett, Alta Kvenforening, Fortidsminneforeningen avd. Finnmark og undertegnede for noen uker siden. Statnett har gjort omfattende undersøkelser av kulturminner langs traseen til kraftlinjen, noe som forventes ved slike utbygginger. Paradoksalt har vi dermed fått et bedre bilde av kvensk kultur og naturbruk i områdene de har kartlagt gjennom registrering av en mengde kvenske kulturminner. Imidlertid, det eneste av disse kulturminnene som er datert er denne svært gamle tjæremila på Skillemoen som planlegges destruert ved byggingen av den nye trafostasjonen.

Det må bemerkes at denne saken er større enn denne ene mila: Alta Kommune planlegger et industriområde ved denne omstridte trafostasjonen der minst 2-3 kvenske tjære-/kullmiler vil kunne gå tapt. I forslag til områdereguleringen vurderes konsekvensene av fjerning av disse tidligere registrerte kulturminnene fra liten negativ til middels negativ. For industriområdet er det imidlertid ikke gjort en omfattende, grundigere kartlegging av kulturminner.

Vi aksepterer at Statnett føler at de har fulgt reglene, har gjort det de anså at de burde og har forholdt seg til at Finnmark Fylkeskommune har frigitt kulturminnet til destruksjon. Men dermed er det ikke greit at tjæremila ødelegges. Det har sviktet i alle ledd i denne saken. Hverken Olje- og Energidepartementet, NVE, Statnett, Finnmark Fylkeskommune eller Alta kommune har informert eller konsultert kvenske interesseorganisasjoner med det faktum at kvenske kulturminner ødelegges. Det er en grov saksbehandlingsfeil, og det er i strid med Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Og derfor har vi kommet i den situasjonen vi er i nå – etter endt konsesjonsbehandling kan det stoppe opp fordi kvenene ikke ble tatt med på råd fra begynnelsen.

Videre har de kulturminnefaglige instansene har vist mangel på respekt og forståelse for verdien av kvenske kulturminner og konsekvensene destruering vil ha for kvensk kultur og for identitetsfølelsen til det kvenske folket. Holdninger til kvenske kulturminner i denne saken og andre bærer vitne om at kvensk kultur og historie mangler anerkjennelse hos styresmaktene på de fleste nivåer. Konsekvensen er en systematisk ødeleggelse av kvensk materiell kulturarv, en kulturarv som tilhører befolkningen og vår felles nordnorske historie. Tjæremilene i Altaområdet er dokumentasjon på kvensk tilstedeværelse i området siden 1600-tallet – å utslette dem er å viske ut dokumentasjonen på vår kulturs århundre gamle tradisjoner og historie.

I møte med Statnett orienterte vi om ressurssituasjonen for kvenene og de andre nasjonale minoritetene, der vi har svært små ressurser til oppfølging og overvåking av saker som angår oss. Derfor er det avgjørende og en forutsetning at nasjonale minoriteter orienteres direkte. Uten dette er vi sjanseløse mot store offentlige og private aktører. Eneste løsning på dette gjentagende problemet er klare krav til konsultasjon med kvenske interesseorganisasjoner og at det påsees at vi automatisk inkluderes som høringsinstans saker i Troms og Finnmark, særlig i saker med store naturinngrep.

Tjæremilesaken har fått bred støtte og våre synspunkter har blitt møtt med stor forståelse, både fra privatpersoner, politikere, private- og offentlige instanser. Det kvenske folket kan ikke akseptere at man uten videre, uten engang å tilby et plaster på såret, nå skal ødelegge det eldste dokumenterte kvenske kulturminnet i Alta kommune. Etter krigen har ett etter ett av kulturminnene til kvenene forsvunnet fordi man ikke har sett verdien de har. Kvenene har ikke begravd stridsøksen, dette kulturminnet betyr mye for oss, for vår kultur og historie og for våre fremtidige generasjoner.

For NKF/RK,

Leder Hilja Huru/Generalsekretær Ivar Johnsen

 


 

 

KVENFOLKETS RETT TIL EFFEKTIV DELTAKELSE I OFFENTLIG ANLIGGENDER

9. oktober 2015

Ruijan Kveeniliitto – Norske Kveners Forbund er skuffet over at det ikke er noen økninger i posten som skal sikre de nasjonale minoritetenes mulighet til påvirkning deltakelse i saker som angår oss. Denne tildelingen er den eneste som bidrar til en helhetlig ivaretakelse av behovene til den kvenske befolkningen.

Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter økes ikke i år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier i sitt budsjettfremlegg om post 70 at «Tilskuddet skal bidra til aktiv samfunnsdeltakelse gjennom frivillige organisasjoner, med basis i en nasjonal minoritet, og tiltak som kan styrke og ivareta nasjonale minoriteters språk og kultur», og all driftstøtte til de nasjonale minoritetenes organisasjoner er i denne posten. 5 nasjonale minoriteter skal dele på 7,1 mill og tildelingen er helt klart ikke tilstrekkelig. De ulike minoritetenes organisasjoner skal dekke behovet for oppfølging innen alle samfunnsområder fra barnehage til eldreomsorg og psykisk helsevern, rettighetsarbeid, arbeid kommunalt, på fylkesnivå, nasjonalt og internasjonalt.

Derfor ser vi at den magre tildelingen i kap 567 post 70 strider med artikkel 15 i Europarådets Rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter «Partene skal skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem». Vi ber om at Stortinget tar dette i betrakting i arbeidet fremover mot at budsjettet skal vedtas, og ber om en tildeling som er mer i tråd med nevnte artikkel 15.

For NKF/RK,

Leder Hilja Huru/Nestleder Trygg Jakola

 


 

 

STATSBUDSJETTET 2016 OG TILDELINGER TIL KVENSK SPRÅK OG KULTUR

7. oktober 2015

hdr

Leder i NKF/RK, Hilja Huru. Foto: Pål Eriksen

Ingen tegn på handlingsplan for kvensk språk til tross for liten økning i tildelingen til kvensk språk og kultur.

I forslaget til statsbudsjett 2016 er det en økning i post 73 tiltak til kvensk språk og kultur på 1 million kroner. Ruijan Kveeniliitto – Norske Kveners Forbund ser dette som et positivt signal.

Imidlertid kan vi ikke annet enn konstatere at økningen er svært liten i forhold til behovet for en satsing på kvensk språk og kultur. Små tildelinger til det kvenske folket over mange tiår har skapt et stort etterslep og et enormt behov for tilgang på midler som monner. Europarådet etterlyser en handlingsplan for kvensk språk og kultur i sin siste rapport på minoritetsspråkpakten (august 2015), og ber Norge om å ha dette som førsteprioritet i sitt arbeid for urfolks- og minoritetsspråk. Dette arbeidet må igangsettes i 2016 og vi kan dessverre ikke se at det gis løfter om en satsing i overskuelig fremtid.

 

For NKF/RK,

Leder Hilja Huru/Nestleder Trygg Jakola

 


 

 

KRENKENDE UTTALELSE UNDER SAMETINGETS KOMITEMØTE

25. september 2015

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto (NKF/RK) reagerer kraftig på Sametingsrepresentanten Hartvig Hansens (partiet Arja) uttalelse til representanten Kjellrun Wilhelmsen (Nordkalottfolket) på Sametingets komitemøte tidligere i uka. «Er dere noen slags kvener?» skal Hansen ha sagt til Wilhelmsen, en uttalelse som lederen for Nordkalottfolket med rette karakteriserer som rasistisk, og noe som NKF/RK er enig i. Vi opplever Hansens uttalelse som krenkende, og det blir ekstra sårende når det kommer fra en representant for en minoritet som selv har kjent på kroppen hvordan det er å bli diskriminert og å bli utsatt for rasisme. Hartvig Hansen representerer også Arja i Tana kommunestyre, en kommune som har et stort innslag av kvensk befolkning; det er derfor ekstra skuffende med Hansens uttalelse.

NKF/RK vet at uttalelsen fra representanten Hartvik Hansen ikke er representativ for Sametingets holdning til oss kvener. Slike holdninger er som et gufs fra fortiden, og vi håper det synet på kvener de representerer fra nå av forblir historie.

 

For NKF/RK,

Leder Hilja Huru/Generalsekretær Ivar Johnsen

 


 

 

PRESSEN INVITERES

26. august 2015

Første fellesmøte i Kiruna – målet er et fellesorgan

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto, Svenska Tornedalingars Riksförbund-Tornionlaaksolaiset og Kvenlandsforbundet innkaller til felles pressekonferanse.

Til helgen kommer representanter for alle tre organisasjonene til å ha sitt første fellesmøte i Kiruna. Det langsiktige målet er å bygge et fellesorgan på tvers av landegrensene. Møtet kommer til å omhandle felles, generelle spørsmål.

Pressen inviteres til å treffe representanter for de respektive organisasjonene.

Tid: Søndag 30. august 2015, kl. 12.30
Sted: Malmfältens Folkhögskola, Kiruna
Pressinformasjon:
 Hilja Huru, leder, Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto
Tlf +47 92092003
 Maja Mella, virksomhetsleder, Svenska Tornedalingars Riksförbund-Tornionlaaksolaiset
Tlf 070-582 40 74
 Göran Johansson, formann, Kvänlandsförbundet
Tlf 070-205 40 00

 


 

GLADE FOR VEDTAKENE RUNDT RUIJA KVENMUSEUM

25. juni 2015

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto (NKF/RK) er svært glad for de positive vedtakene som er gjort i Vadsø kommunestyre og Finnmark fylkesting om kjøp og drift av nye lokaler til Vadsø Museum/Ruija Kvenmuseum.

Etter mange års ørkenvandring ser det endelig ut til at Vadsø Museum/Ruija Kvenmuseum skal få flytte inn i tidsmessige og funksjonelle lokaler lokaler. NRK-bygget i Vadsø vil gi museet mye bedre muligheter til å ivareta og formidle kvenenes historie og kultur.

Vedtakene som er gjort i kommunestyret og fylkestinget, må forplikte staten til å følge opp sitt nasjonale ansvar og derfor sikre museet driftsmidler.

NKF/RK ser fram til at de nye lokalene skal tas i bruk.

 

For NKF/RK

Leder, Hilja Huru / Nestleder, Trygg Jakola

 


 

 

SKUFFET OVER MANGLENDE KVENSK MEDIETILBUD

25. juni 2015

Ruijan Kveeniliitto/Norske Kveners Forbund er svært skuffet over ingen tydeliggjøring av kravet til kvensk medietilbud i NRK-meldingen, Meld. St. 38 (2014–2015).

Kulturdepartementet har følgende konklusjon i sin vurdering: «Departementet ventar at NRK følgjer opp kravet om å styrkje tilbodet til språklege og nasjonale minoritetar, men finn det elles ikkje naudsynt å spesifisere innhaldskrava til NRK ytterlegare».

Vi registrerer også ambisjonene fremhevet i kulturdepartementets pressemelding 19.06.2015 om at NRK skal «…sende program på nynorsk, på dei samiske språka og for språklege minoritetar….» dvs det er ikke et mål at det skal sendes program på kvensk, kun for kvener.

Det har de siste 40 årene vært en stadig innskrenking av kringkastingen på kvensk til dagens Finsksending med 12 minutter radio hver onsdag i lunsjtider, og kun deler av denne sendingen er på kvensk språk. Dette er den eneste faste kringkastingen på kvensk for det kvenske folket.

For kvenene/tornedalingene i Sverige, hvor språket vårt kalles meänkieli, har Sveriges Televisjon og Sveriges Radio til sammen 2316 timer på meänkieli i løpet av et år (tall fra 2012), og Sveriges Utbildningsradio har i tillegg også sendinger på meänkieli. Til sammenlikning utgjør Finsksendingen i Norge til sammen 10 timer i løpet av et år.

Europarådet har uttrykt særlig bekymring for at kringkastingen på kvensk er temmelig begrenset. Dette er fremhevet i alle rapporter på minoritetsspråkpakten etter at statusen for kvensk språk ble avklart i Norge i 2005. I 2006 skrev de i sin rapport «The Committee of Experts considers that the logical consequence of the new status of the Kven language is for the authorities to take urgent measures to strengthen the use of Kven in public life». Denne logikken fant ingen gjenklang da, og Kulturministeren ønsker altså heller ikke nå, 10 år etter, å ta grep for noen umiddelbare tiltak.

Det kvenske folket trenger daglige sendinger på kvensk for å kunne ta vare på vårt eget språk, og kvenene fortjener dette etter 40 års tålmodighet.

For NKF/RK

Leder, Hilja Huru / Generalsekretær, Ivar Johnsen


GRATULERER MED UTNEVNELSEN TIL STATSSEKRETÆR

2. desember 2014

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveenilitto (NKF/RK) gratulerer Anne Karin Olli med utnevnelsen som statssekretær for Same og minoritetspolitisk avdeling. Vi vil samtidig takke Anders Bals for godt samarbeid og vi ser frem til å jobbe videre for revitaliseringen av kvensk språk og kultur sammen med Olli. Utfordringene er store, men om myndighetene ønsker å være en aktiv støttespiller, er vi mange som vil være med på et krafttak for å sikre at alle de tre stammer i nordområdene fremdeles skal være et aktivum for hele nasjonen.

For NKF/RK

Leder, Hilja Huru / Generalsekretær, Ivar Johnsen