Det kvenske folket

Det kvenske folket er ett av de opprinnelige folkeslagene på nordkalotten. Det tradisjonelle kvenske området er fra Bottenviken og nordover til Ishavet, i østlig og vestlig retning – fra Lofoten til Kolahalvøya. I Norge er de tradisjonelle kvenske bosetningsområdene i store deler av Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland. I dag bor det kvener over hele Norge.

HISTORIE

Kvenene omtales i tidlige skriftlige kilder bl.a. i Ottars beretninger fra 800-tallet og beretningen Hversu Noregr Byggðist.

Kvenene er fra seinmiddelalderen registrert i norske skattemanntall. På 1700 og 1800-tallet økte den kvenske befolkningen i Norge, først i de vestlige områder av Nord-Norge, senere i de østlige områder.  Det anslås at rundt år 1875 var en fjerdedel av befolkningen i Finnmark kvener.

KVENENE I DAG

Det finnes lite tilgjengelig statistikk om dagens kvenske befolkning.  I en helseundersøkelse utført av Universitetet i Tromsø 1987-1988 oppga ca 25 prosent av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms at de  har kvensk/finsk opphav. I tillegg er det mange kvener bosatt utenfor de tradisjonelle kjerneområdene.

Forskere mener et forsiktig anslag  er minst 50 000 kvener i Norge i dag (Lane 2011).

Aktive kvenske miljøer er spredt ut fra nord til sør. Kvener over hele landet, fra barn og ungdom til pensjonister, engasjerer seg for det kvenske og jobber for den kvenske kulturen, språket og historien.

Referanser:

Lane, Pia Marit Johanne (2011). The Birth of the Kven Language in Norway: Emancipation through state recognition . International Journal of the Sociology of Language.  ISSN 0165-2516.  2011(209), s 57- 74 . doi: 10.1515/IJSL.2011.021