Kvenfolkes dag fikk stor oppmerksomhet

Reidun Mellem fortalte kvenske sagn fra Nord-Troms under arrangementet i Tromsø. Foto: Anne Mari Rahkonen Berg

Den 16. mars feiret Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto (NKF) sin aller første «Kvenfolkets dag», med arrangementer i blant annet Tromsø, Alta, Lakselv og Børselv. Dagen har vakt stor oppmerksomhet i media, utenom i de lokale storavisene.

 

Av Pål Vegard Eriksen

 

«Onnee päiväle» gikk som en farsott på sosiale medier på kvenfolkets dag den 16. mars. Endelig kunne kvenene feire at man hadde en egen dag, som skal kunne synliggjøre et fellesskap; blant annet at man har felles språkhistorie- og språk, kultur og historie. Dagen vil ikke minst være et symbol på at kvenene eksisterer, for det hender jo at også dét blir sådd tvil om.

Markering av kvenfolkets dag: 

I Børselv/Pyssijoki feiret man ikke bare Kvenfolkets dag, man feiret også Norske Kvener – Børselv/Ruijan Kväänit – Pyssyjokilaiset sitt 30-års jubileum. Lokallaget var den første kvenske «organisasjonen» da den ble stiftet 16. mars 1984 og ble med det også starten på en organisert kvensk bevegelse, som igjen har gitt NKF en begrunnelse for å feire Kvenfolkets dag nettopp på 16. mars*.

I Lakselv/Lemmijoki ble dagen markert på FjordutsiktenRuijan Kväänit – Lemmijokilaiset/Norske Kvener – Lakselv inviterte til blant annet trekkspillmusikk, kaffe, kaker og kåseri v/historiker Arvid Petterson.

I Alta/Alattio hadde Alta Kvenforening/Alattion Kvääniseura markering i forbindelse med Borealis Vinterfestival, som hadde et program med flere kvenske punkter. Den 16. mars var det kvensk gudstjeneste på Elvebakken kirke som stod på agendaen, etterfulgt av kirkekaffe, taler m.m.

I Tromsø/Tromssa gikk Tromsø Kvenforening/Tromsan Kveeniyhistys sammen med Tromsø Museum om et arrangement på Tromsø Museum. Her ble det servert piroger med nøttefyll og elgkjøtt, det ble fortalt kvenske sagn v/Reidun Mellem. Sara Maria Lindbach og Nora Marie Ollila fra Kveeninuoret/Kvensk Ungdomsnettverk opptrådte med musikk og dans.

Man er ikke bortskjemte med altfor mange kvensk-relaterte saker i media, men i dagene rundt 16. mars har det vært uvant stor kvensk fokus i diverse medier:

NRK har til eksempel et par større saker med kvensk tema. Den 14. mars kom saken De hadde mer å si for oppbyggingen av Norge enn mange tror og den 16. mars kom Kvensk språk gir stolthet i Storfjord. Storfjord/Omasvuono som nettopp – som den andre kommunen i landet – har fått godkjent kommunenavnet på tre språk.

Itillegg hadde Nordpå på NRKs radiokanal P1 «kulturelt mangfolk, språk og tilhørighet» som dagens tema den 17. mars, som bar preg av en kvensk, rød tråd, og dagens konkurranse lød slik: «Når ble kvensk anerkjent som et eget språk i Norge» der man kunne vinne krus og flakslodd. Også «Morra på NRK» hadde fokus på det kvenske den 17. mars der blant annet daglig leder på Halti Kvenkultursenter/Haltiin Kväänisentteri, Eskild Johansen, ble intervjuet.

To av de største avisene i Nord-Norge, avisa Tromsø og Nordlys, har ikke gitt nevneverdig lyd fra seg i forbindelse med Kvenfolkets dag.

Den 14. mars hadde Altaposten et lederinnlegg med Kvenfolkets dag som tema. – Språket er selve limet for å bevare kulturen, skriver Altapostens leder. «Reisen» mot denne identiteten har vært brolagt med mye motstand, også fra andre grupper med finsk avstamning som sliter med både begrepet kvener og det faktum at man har fått minoritetsstatus, skriver avisa.

Vi kommer tilbake med mer…

 

* Kveenimaayhistys – Kvenlandsforbundet (KLF) hadde allerede vedtatt 16. mars, men med en annen begrunnelse. I år som i fjor markerte de dagen med blant annet flaggseremoni i Kiruna. 

 

Direkte innmeldingsskjema for medlemskap i NKF/RK |