Kvengutten Karl er en boksamling på tre bind som er skrevet av Henry Pedersen (1933-2009) fra Vadsø.
Bind 1 (2005)
Kvengutten Karl har sin bakgrunn i et lite samfunn på nordsiden av Varangerfjorden i Finnmark, hvor han vokser opp i en sammenheng der finsk, norsk og til en viss grad også samisk kultur kjemper om innflytelse et miljø som tidligere har vært lite kjent for allmennheten. Læstadianismen, som ennå står sterkt i folks bevissthet, preger oppveksten også for Karl. Boka er første bind i en romanserie om den finske innvandringen til området.
Bind 2 (2006)
Karl er blitt femten år og forsøker å finne ut hva han vil med livet sitt. Etterkrigstida er preget av knappe ressurser, og det er ikke alltid så lett å komme seg fram. Karl viser at han har bein i nesen, og det er med tungt hjerte han til slutt forlater barndomshjemmet til fordel for den veien han vil slå inn på. Boka er andre bind i en romanserie om den finske innvandringen til Finnmark.
Bind 3 (2007)
Kvengutten Karl har blitt 20 år og er klar for å ta fått på siviltjenesten. Etter hvert gjør han seg også ferdig med utdannelsen og stifter familie. Karl er opptatt av å få fast jobb og sikre familien en god fremtid. Boka er tredje og siste bind i en romanserie om den finske innvandringen til Finnmark.
I et leserinnlegg i Ruijan Kaiku (24. mars 2006) skrev Henry Pedersen blant annet:
Under oppveksten i Nord Varanger har uttrykket kven skapt negative følelser hos meg og de fleste unge den gang. Enkelte opplevde det til og med som en belastning – også jeg helt til jeg som 20-åring reiste hjemmefra. Denne plagsomme «arven» fra miljøet tvang meg etter hvert til å ta et «oppgjør» med fenomenet – jeg så ingen annen utvei for å bli kvitt komplekset.
Årsaken til at merkelappen kven gjorde såpass sterk inntrykk på oss unge, kan føres tilbake til episoder der vi gutter møtte jevnaldrende fra rene «norske» og samiske miljøer, som på gutters vis kunne slenge fra seg fraser som «Dere kvengutter lukter fiskeslo lang veis!».